Fredag handler oljeprisen til rundt 80 dollar fatet.
Det er ikke så mye over nivået på 73 dollar fatet før USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar i år, og kan tolkes som et tegn på lettelse i markedene.
USA og Iran har inngått en foreløpig avtale med 60 dagers våpenhvile og åpning av Hormuzstredet, mens det skal forhandles videre om kontroversielle spørsmål som Irans atomprogram.
Les også
Fondstips: – Omtrent gratispenger
– Usikkerheten er fremdeles veldig stor, men både USA og Iran har interesse av denne avtalen, sier Thina Saltvedt, bærekraftsanalytiker i Nordea Markets.
– USA vil ha Hormuzstredet åpent slik at drivstoffprisene faller før mellomvalget, og Iran ønsker å få eksportere olje og få frigjort frosne midler, sier hun.
Bærekraftsanalytiker i Nordea Markets.
Les også
Joker kan velte USA og Irans avtale
– Ikke uvanlig
Et planlagt møte med innledende samtaler mellom USA og Iran i Bürgenstock i Sveits fredag ble avlyst.
Ifølge iranske medier ville Irans delegasjon ikke komme etter nye angrep fra Israel mot Libanon, oppgir Deutsche Welle. USAs visepresident J.D. Vance avlyste også.
– Det er ikke uvanlig at det tar tid å komme i gang når det er så kontroversielle rammer rundt en fredsprosess, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.
– Det var også mye frem og tilbake i forbindelse med våpenhvilene for Gaza. Mye kan skje. Amerikanernes deadline her var å ha med seg en avtale til G7-toppmøtet.
USAs president Donald Trump kunngjorde under denne ukens G7-møte i Frankrike at rammeavtalen med Iran var signert.
Folkerettsekspert.
– Mange pressmidler
Ifølge rammeavtalen skal Iran skal holde Hormuzstredet åpent og fjerne miner innen 30 dager, og det skal ikke kreves bompenger i perioden.
I tillegg skal USAs blokade stanses, Iran skal få eksportere olje og gjøre banktransaksjoner, og blokkerte iranske midler skal frigjøres.
Når dette er gjort, skal USA og Iran forhandle videre om sentrale stridspunkter, særlig knyttet til Irans atomprogram og høyt anriket uran.
– Det er rundt gjennomføringen av punktene i avtalen at kampen står. Ikke minst for Israel, som nå er plassert på sidelinjen, sier Hellestveit.
– Israel er en USA-alliert som USA skal piske inn og Hizbollah er en Iran-alliert som Iran må piske inn. Så spørs det om Israel vil la seg kontrollere, men her har USA mange pressmidler, sier hun.
Fredag ettermiddag meldte Reuters om en våpenhvile mellom Israel og Hizbollah.
Les også
Equinor vil doble tilbakekjøpene
– En utfordring
Det aller første punktet i rammeavtalen mellom USA og Iran er at alle militære operasjoner skal stanses, også i Libanon.
18 personer døde i israelske angrep på Libanon i natt, mens fire israelske soldater ble drept, ifølge Reuters. Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir skrev fredag på X at hele Libanon må brenne.
– Det blir en utfordring for USA å holde Israel i tøylene når det gjelder Libanon og Hizbollah. Israel føler seg ikke bundet av avtalen, og har også valg til høsten, sier Saltvedt.
Hun tror at forhandlingene mellom USA og Iran vil ta tid.
– Jeg er ikke sikker på om man får en avtale i løpet av denne perioden, og det vil nok ta mer enn seks uker å bli enige om en atomavtale. Det kan sikkert ta et år, eller i alle fall langt ut over disse 60 dagene, sier hun.
Les også
Dette må du vite om Iran-avtalen
– Et kjempeproblem
Cecilie Hellestveit understreker at det ikke står i rammeavtalen mellom USA og Iran at de skal bli enige på bare 60 dager.
– Utgangspunktet er 60 dager, men det er partene som bestemmer om den skal utsettes. USA har en interesse av en utsettelse, hvis det kan føre til forfatt stabilitet i energimarkedene før valget i høst, sier hun.
– For Bibi Netanyahu er dette et kjempeproblem, fordi han risikerer å ikke vinne valget i Israel, og da må stå til rette i sine rettsprosesser nasjonalt og internasjonalt.
Les også
Smertegrense rykker nærmere: – Har brukt opp bufferne
– Mange ønsker å spolere
I USA har det kommet kritikk mot Iran-avtalen, også fra noen av Trumps partifeller.
– Jeg mener ikke at dette er en dårlig rammeavtale. Iran har fått et internasjonalt pressmiddel i Hormuzstredet, men de kan ikke bruke dette til å utslette Israel, som har vært Israels sjefsargument mot etableringen av en palestinsk stat, sier Hellestveit.
– Jeg er ikke nervøs over at dette trekker ut, det er vanlig etter slike store gjennombrudd, siden veldig mange ikke er fornøyd med utviklingen, og mange ønsker å spolere prosessen, sier hun.
– Wall Street Journals kommentatorer skriver at det er Trumps frykt for oljekrise og børsfall som har drevet frem avtalen. Hva tenker du om det?
– Mitt svar er: Vent og se. Du kan aldri gjøre opp hvem som har vunnet eller tapt en krig like etter at den er over og mens krigståken fortsatt ligger tykk. Hvem som ender opp som vinnere vil vise seg senere, sier Hellestveit.
Les også
Dette skjer med oljeaksjene nå
– Ikke veldig bekymret
Mange analytikere har vært overrasket over at oljeprisen ikke har gått høyere under konflikten, som ifølge IEA har ført til tidenes forstyrrelser i energimarkedet.
Nordsjøoljen Brent toppet seg på i 119 dollar fatet, men har siden falt kraftig.
– Oljeprisen tyder på at markedet ikke er så bekymret?
– Prisene falt jo allerede i forkant av avtalen. Det ser ikke ut til at oljemarkedet er veldig bekymret for at krigen skal blusse opp igjen, i alle fall, sier Saltvedt.
– Vil oljeprisen kunne bli liggende på dagens nivåer de neste 60 dagene, eller kommer det nye overraskelser?
– Det kan jo selvsagt komme nye overraskelser. Men hvis avtalen holder, så vil Iran kunne eksportere mer olje, og andre land i Midtøsten vil etter hvert kunne følge etter. Det vil potensielt kunne gi lavere oljepris over tid, sier hun.
– Hvis man klarer å få åpnet Hormuzstredet helt, så kan det komme mye olje på markedet etter hvert. Da vil kanskje Saudi-Arabia bli nødt til å holde igjen på sin produksjon for å unngå at oljeprisene faller for mye.
Saltvedt understreker at dette også kan ta tid. Selv om noen skip nå passerer gjennom Hormuzstredet, er det fortsatt usikkerhet rundt miner og forsikringer.
– Det vil ta noen uker å rydde for miner, og det tar tid å få produksjonen i Midtøsten opp igjen på fullt nivå. Så skal også globale oljelagre fylles opp igjen. Så det er fortsatt et stort utfallsrom, sier Saltvedt.
Sår tvil om fond
Det er også flere punkter i avtalen.
Blant annet forplikter USA seg til å skaffe 300 milliarder dollar til gjenoppbygging og økonomisk utvikling i Iran, sammen med regionale partnere.
I praksis kommer ikke Iran til å få tilgang på disse pengene, tror Midtøsten-analytiker Aron Lund ved svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI).
– En eller annen form for fond blir det sikkert, men 300 milliarder ser de ikke snurten av, sier han til Sveriges Radio.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
