Til ungdommen og de engasjerte

De siste ukene har det foregått en debatt i avisspaltene om AI, fremtidens arbeidsmarked, og norske utdanningsinstitusjoner: Er utdanningen vi leverer tilpasset morgendagens arbeidsmarked?

Det hele startet med at AI-entusiasten Nicolai Tangen fastslo at norske utdanningsinstitusjoner ikke fulgte med i timen og at ingen hadde spurt ham om hvilke kunnskaper NBIM etterspør hos sine nyansettelser.

Dette viste seg å være direkte feil. Både NHH og BI, som jeg representerer, har vært i kontakt med NBIM om nettopp det Tangen etterspør.

I etterkant har Tangen sagt at han var for bombastisk og fremmet ønske om ytterligere dialog. Den ballen tar vi – AI BI er ikke dumt.

Men, «å følge med i timen er ikke det samme som å lære oss å bygge noe» skriver en av mine egne data science studenter, og kritiserer oss får å fokusere for mye på økonomisk teori og ha endret pensum for lite i retning av teknologiorienterte fag.

At NBIM ansetter flere studenter med ren realfagskompetanse enn studenter fra handelshøyskolene blir brukt som bevis på at vår dialog med næringslivet ikke har endret produktene vi leverer.

Les også

Blir det kronesmell før sommerferien?

Engasjerte mennesker flytter verden, og at Tangen så vel som våre egne studenter engasjerer seg i hvordan utdanningen utformes er flott. La meg allikevel utdype hvorfor jeg mener vi både følger med i timen og evner å omgjøre prat til handling.

For det første så har vi endret oss. For omtrent ti år siden lanserte BI en bachelorgrad i Data Science for Business. Dette gjorde vi som første handelshøyskole i Norge og som en direkte konsekvens av at vi så et økende behov for denne type kunnskap i arbeidsmarkedet.

For fire år siden fulgte vi opp med en mastergrad med samme navn. Til sammen har BI investert i titalls nye kvantitative fag, opprettet et eget institutt for datavitenskap og analyse, og tilbyr nå altså et femårig studieløp med spesielt fokus på datavitenskap – altså programmering, statistikk, maskinlæring, optimering og AI.

I år topper vi det hele med å ta opp doktorgradsstudenter i fagretningen.

Les også

Vi kan ikke utdanne til en fremtid vi tror vi kjenner

For det andre er graden av tverrfaglighet i disse programmene ikke tilfeldig, men et direkte resultat av vår dialog med næringslivet der nettopp viktigheten av realfagskompetanse kombinert med teoretisk kunnskap om økonomi og finans blir fremhevet.

Det er selvfølgelig riktig som vår student skriver, at «for hvert studiepoeng brukt på porteføljeteori, er det et studiepoeng som ikke går til å faktisk bygge noe». Men, det motsatte gjelder også, og partene i næringslivet vi snakker med sier at de vil ha begge deler.

For det tredje så handler dette om mer enn Oljefondet. Suksessen til vår utdanning innenfor datavitenskap måles ikke i hvor mange kandidater som får jobb innenfor finans.

I dag trenger alle bedrifter arbeidstagere med teknisk kompetanse, og våre kandidater er attraktive i et vidt spekter av bransjer.

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi og andre utdanningsinstitusjoner ikke kan bli bedre.

Kanskje tilsier de dramatiske fremskrittene innenfor AI de siste par årene at vi må inkludere enda flere kvantitative fag i våre programmer, eller kanskje må vi tenke radikalt nytt om høyere utdanning som sådan.

På den annen side så finnes det gode argumenter for å fortsette langs veien vi har startet på.

Skal vi tro PWC og Silvija Seres, for eksempel, så flyttes lønnspremien nå nettopp mot arbeidstagere som kan kombinere domenekompetanse med AI-ferdigheter.

Som en annen økonomistudent også helt korrekt påpeker i en kronikk om emnet er det hverken NHH eller BI sin oppgave å utdanne kandidater basert på usikre trender i arbeidsmarkedet, men heller tilrettelegge for ferdigheter som varer når trendene endrer seg.

Da er kunnskap om generelle prinsipper og teorier i datavitenskap så vel som økonomiske og administrative fag essensielt.

Vi følger altså med i timen, vi evner å omstille oss, men vet ikke mer om hva fremtiden bringer enn andre. Usikkerheten om teknologiutviklingen og fremtidens arbeidsmarked er stor.

Det som er sikkert er at engasjement er en høyt verdsatt og stabil valuta. Således er det bare å applaudere for alle som bidrar i dette viktige ordskiftet – vi lytter og lærer.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no