Norske elever har flere rettigheter enn noen gang. Likevel svikter de grunnleggende ferdighetene.
Norsk skole går i feil retning.
I en ny rapport dokumenterer Riksrevisjonen at om lag en tredjedel av elevene ligger under kritisk grense i lesing, regning eller skriving.
Det er urovekkende, men dessverre ikke nytt.
I det pågående forskningsprosjektet «Individ og fellesskap» forsøker vi å analysere hvorfor norsk skole ikke lykkes bedre. Vi har undersøkt ressursbruk, intervjuet skoleledere og lærere, observert undervisning og gjennomført spørreundersøkelser.
Læring kommer i bakgrunnen
En viktig forklaring er at stadig sterkere individuelle rettigheter i opplæringsloven har flyttet oppmerksomheten bort fra læring i fellesskapet. Eksempler er retten til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fritak fra karakterer og et trygt og godt skolemiljø.
Statsforvalterne gjennomfører omfattende juridiske tilsyn for å kontrollere om disse rettighetene blir oppfylt. Men det føres ikke tilsyn med elevenes læringsresultater eller kvaliteten på undervisningen. Skolelederne beskriver at juridiske hensyn i økende grad blir det primære, mens pedagogikk og læring kommer i bakgrunnen.
Fra undervisning til oppfølging
Videre har det såkalte laget rundt eleven, med flere yrkesgrupper inn i skolen og mer støtte fra ulike helsetjenester, bidratt til at oppmerksomheten i stor grad rettes mot elevenes behov.
I intervjuene uttrykkes det forbausende lite om forventninger til elevenes læring.
Dette understrekes av at det nå er 12.500 assistenter i grunnskolen, mot 5.500 for 20 år siden. Nesten hver fjerde ansatt som arbeider med elever i skolen, har ikke lærerutdanning. Mange av disse har oppgaver direkte knyttet til elevene som sliter mest med læring.
Når hensyn hemmer læring
Skoleledere og lærere uttrykker at mange elever i dag er lite robuste, unnviker utfordringer og har høyt fravær. Foreldre bidrar også til denne utviklingen ved å forvente at skolen i stor grad skal ta hensyn til eget barn, og i mindre grad se barnet som en del av fellesskapet.
For å imøtekomme dette lages det en rekke individuelle avtaler: å gå ut av klassen når noe er vanskelig, sitte på et bestemt sted, være sammen med en bestemt voksen eller slippe fremføringer.
Etter vår vurdering bidrar mange av disse avtalene til å hemme læringen.
Skolen må styres tydeligere
Den lokale friheten til kommuner, skoler og lærere er i dag stor fordi den nasjonale styringen av skolen i hovedsak er målorientert. Det er opp til den enkelte skole å finne veien til målene, noe som fører til stor variasjon både innad i og mellom skoler.
Kravene til å drive forskningsinformert undervisning er samtidig svake. Det finnes få nasjonale føringer for hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres.
Vi trenger omfattende endringer dersom elevenes kunnskaper og ferdigheter skal forbedres.
Kravene og forventningene til elevenes innsats, adferd og læring må økes. Det må tydeliggjøres hva elevene skal lære, og progresjonen i læringen må følges opp gjennom mer systematisk kartlegging og oppfølging. Rettighetene i lovverket bør reduseres, og det må stilles tydeligere krav til at undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som faktisk virker.
Det viktigste i skolen må igjen bli det viktigste.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
