Danmark sliter med tilgangen på kraft, og etterspørselen etter strøm har økt mer enn forventet. En av grunnene til det er nye datasentre.
Børsgiganter som Nvidia, Google og SpaceX kjemper om å vinne AI-kappløpet, og det er behov for å lagre enorme mengder data.
For å løse problemet vil den danske regjeringen nå skyve datasentre bakerst i strømkøen.
– Vi vil vekte samfunnshensyn øverst, og da må utenlandske datasentre stille seg bakerst, sier klima-, energi- og forsyningsminister Samira Nawa til Danmarks Radio.
Klima-, energi- og forsyningsminister i Danmark
Nawa sier at de vil prioritere forsvar og helse, men også strøm for helt vanlige husstander. Ifølge DR skal Energinet og strømselskaper bestemme hvem som skal kobles å strømnettet.
Se for deg følgende scenario:
Det er årets første dag for utepils og 200 øltørste mennesker står i kø i baren. Det er bare ett problem: det er bare 50 øl igjen. Hvem skal få?
Omtrent sånn kan man beskrive strømmarkedet. Det er mange som kjemper om kraften. I Norge er det førstemann til mål.
Les også
Den kommende motvinden
Inspirert
Her hjemme hyller Rødts Sofie Marhaug det danske forslaget.
– Jeg blir inspirert, sier hun når E24 ringer.
Hun har tidligere vært skeptisk til datasentrenes ønsker om kraft.
– Det er hodeløst naivt av regjeringen om de ikke ser på det samme. Det holder ikke med et «førstemann til mølla»-prinsipp.
Og hun har en oppfordring til energiminister Terje Aasland (Ap):
– Andre land i Europa er villige til å se på køsystemer for krafttildeling og sette datasentre bakerst. Dette bør også være til inspirasjon for Terje Aasland og regjeringen, sier Marhaug.
Hun legger til:
– Datasenternæringen vokser i hele verden og jeg mener at dette må reguleres strengere, nettopp for å begrense den enorme veksten.
Les også
Frykter lobbykamp om kraftsluk
Ikke inspirert
Men Aasland er ikke tatt av samme begeistring. Han mener vi i Norge trenger et strømnett med plass til folk, næringsliv og industri.
– Det er ikke noen god idé at politikere etter eget forgodtbefinnende skal velge og vrake i hvilke bedrifter som får strøm og ikke. Det er heller ikke noen god idé å si nei til kraft og nett, da sier vi nei til utvikling av lokalsamfunn over hele landet, skriver Aasland i en e-post til E24.
Videre skriver han:
– Arbeiderpartiet vil legge til rette for et samfunn som skaper verdier, skaper arbeidsplasser og skaper inntekter til fellesskapet. Da trenger vi mer kraft og mer nett.
Også her hjemme i Norge er det mange datasentre i strømkø. I mars omtalte E24 at de samlede ønskene fra datasentre var nok til å legge beslag på 14 prosent av strømsystemet, hvis alt hadde blitt realisert.
– Det som vokser frem nå, det er datasentre. En enorm etterspørselsvekst. Enorm! Vi er nødt til å få kontroll på det, på en eller annen måte, sa Aasland i den forbindelse.
Ifølge Nkom er det i dag registrert 59 kommersielle datasenteroperatører og 111 datasentre i Norge.
I mars skrev Bloomberg at det ble bygget 831 datasentre rundt om i verden og at den totale kapasiteten i disse anleggene ble anslått til 23.000 megawatt.
Hellig ku
Energipolitiske talsperson i KrF, Hans Edvard Askjer, tyr til religiøse termer.
– Vi kan ikke ha noen hellige kuer etter hvert, sier han.
Han ønsker seg en diskusjon om «nye løsninger for å takle det økende kraftbehovet».
– Datasenteraktører virker å ha veldig stor betalingsevne, så vi må nesten vurdere om vi skal risikere at datasentre i verste fall kan føre til industri som Yara og andre kan bli fortrengt fra Norge, sier han.
– Vi må vurdere nye reguleringer og bruke sunn fornuft når vi skal fordele kraften.
Les også
Vil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok»
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
