Fri har selvsagt rett til å arbeide for sitt politiske program. Spørsmålet er om pride står sterkere dersom feiringen skilles tydeligere fra dette programmet.
I Aftenposten 23. juni skriver Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty International, at jeg må si hva jeg mener er «problemet med Fri».
Svaret er: Det er ingen problemer med Fri.
Fri, eller Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, er en medlemsorganisasjon med et politisk program. Den er selvsagt i sin fulle rett til både å eksistere og arbeide for sine synspunkter.
Det eneste jeg har pekt på i et Facebook-innlegg, er at enkelte standpunkter og uttalelser fra Fri er kontroversielle, til dels svært kontroversielle. Jeg har reist spørsmål om det er klokt at Fri står bak og arrangerer Oslo Pride.
Skillet som blir utydelig
Pride er en feiring av mangfold og retten til å være den man er og elske den man vil. Det er ikke en feiring av Fris politiske program. Men noen oppfatter det slik, eller påstår at det er slik, og det skaper kontroverser som også synes å gå utover Pride.
Det er Oslo og Akershus Fri som står bak Oslo Pride. Kaatee synes å mene at noe annet er urealistisk. Akkurat det kan ikke jeg ta stilling til.
Men jeg har merket meg at Oslo Pride ønsker å bli en uavhengig stiftelse, noe også Oslo Pride-lederen ga uttrykk for til Klassekampen i fjor:
«Oslo Pride forvalter budskapene til pridemarkeringene over hele verden, som er «Vær den du er. Elsk den du vil.» Fri er en medlemsorganisasjon som stemmer over et politisk program, med politiske prioriteringer».
Enkelte mener at en frigjøring av Pride fra Fri vil være å kaste transpersoner under bussen. Jeg mener det er feil. Få er mot Fris overordnede formål, som er at «alle mennesker har samme ukrenkelige verdi», og at «alle mennesker har rett til å bli møtt med verdighet og respekt».
Det er selvsagt at transpersoner skal kunne feire Pride og bli inkludert i Pride.
Sakene det strides om
Kaatee spør også hva som er kontroversielt med de synspunktene Fri fremmer.
Jeg tror de fleste har lagt merke til flere kontroversielle debatter, blant annet om hvordan vi skal forstå «kjønn» – som identitet eller biologi – om kjønnsbekreftende behandling av mindreårige, om transkvinner i kvinneidrett, om kjønnsdelte garderober og fengsler, om såkalt radikal kjønnsteori og om språk.
Hva jeg mener om disse spørsmålene, er temmelig underordnet, men siden noen spør:
Enkelte spørsmål er for meg lette å besvare. Jeg synes det er selvsagt at transkvinner skal kunne gå på samme offentlige toalett som andre kvinner.
Andre spørsmål er vanskeligere å besvare. Det virker ikke rettferdig at transkvinner skal få konkurrere i vektløfting med andre kvinner.
En tredje type spørsmål er svært vanskelige å besvare. Spørsmålet om kjønnsbekreftende behandling av mindreårige er så faglig og etisk omstridt at det for meg, foreløpig, fremstår som umulig å ta stilling til. Men når usikkerheten er stor, er jeg normalt tilhenger av å være forsiktig.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
