Tre dommere ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) saksøker president Donald Trump og hans administrasjon over sanksjoner som USA har innført mot dem.
1 av 3
I søksmålet, som er fremmet for en føderal domstol i New York, hevder dommerne Kimberly Prost, Solome Bossa og Reine Adelaide Sophie Alapini-Gansou at sanksjonene er et forsøk på å hindre dem i arbeidet ved domstolen.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er verdens første permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Arrestordre på Netanyahu
USA anerkjenner ikke domstolen, og Trump-administrasjonen innførte i fjor sanksjoner mot de tre dommerne som nå saksøker ham.
Det var en reaksjon på at ICC utstedte arrestordrer på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og landets daværende forsvarsminister Yoav Gallant, som anklages for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Trumps motvilje mot domstolen strekker seg tilbake til hans første presidentperiode. I 2020 innførte han sanksjoner mot ICCs daværende aktor Fatou Bensouda og en av hennes nærmeste medarbeidere.
Bakgrunnen for dette var at domstolen hadde åpnet sak om påståtte krigsforbrytelser begått av amerikanske soldater i Afghanistan. I alt ni ICC-dommere, samt domstolens sjefanklager Karim Khan, er nå underlagt amerikanske sanksjoner.
Nektes banktjenester
Sanksjonene rammer blant annet dommernes adgang til å bruke kredittkort og tilgang til ordinære banktjenester. Dette fordi banker med tilknytning til USA, eller som gjennomfører transaksjoner i dollar, frykter følgene av å ikke etterleve restriksjonene.
De tre dommerne som nå saksøker Trump og hans administrasjon, hevder sanksjonene strider mot loven om internasjonale nødøkonomiske fullmakter (IEEPA).
– Sanksjonsregimet er utformet for å utøve utenomrettslig press mot disse dommerne og deres kolleger i ICC ved å ramme deres økonomiske og andre personlige interesser, heter det i søksmålet.
– Formålet er å straffe dem for tidligere rettsavgjørelser og å tvinge dem til å prioritere egne private interesser fremfor å avgjøre saker på grunnlag av juss og fakta, heter det videre.
– Finansiell dødsstraff
Som følge av sanksjonene kan dommerne heller ikke bruke nettplattformer som Amazon og Google, bestille reiser og i noen tilfeller heller ikke bestille helseforsikring.
– Å bli underlagt slike sanksjoner under IEEPA er ensbetydende med finansiell dødsstraff, heter det i søksmålet.
Dommerne påpeker også at sanksjonene forbyr dem å motta bevis og argumentasjon i pågående eller fremtidige saker.
Verken det amerikanske utenriksdepartementet, finansdepartementet eller Det hvite hus har svart på spørsmål om søksmålet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
