Andreas Almgren knuste europarekordene etter han la om treningen. Nå advarer han mosjonister mot fellene som lenge lurte ham.
– Jeg har hatt en litt uortodoks karriere. Jeg slo gjennom tidlig, men så fulgte mange år med skader før jeg fikk en renessanse, forteller Almgren til VG.
Sveriges beste løper er bokaktuell med «Spring snabbare». Den vil også komme på norsk senere.
Motivasjonen for boken er å dele kunnskapen og gi tips til den enorme løpebølgen. Han har de siste årene fått nesten daglige meldinger på Instragram: «Can you coach me, please?».
– Nå vil jeg dele lærdommene jeg har fått gjennom karrieren. Nå føler jeg endelig at jeg har en holdbar satsing som fungerer for meg, etter å ha begått mange feil. Hvis jeg kan dele av disse feilene, slik at andre slipper å gjøre dem, synes jeg det er veldig bra.
Fikk norsk åpenbaring
31-åringen fra Stockholm var en svært lovende fotballspiller for AIK – samtidig som han var et stort håp i friidrett. Han valgte løpingen og slo gjennom tidlig på 800 meter.
– For min egen del har jeg alltid vært ekstremt ambisiøs. Jeg ville gjøre alt, og jeg ville gjøre alt steinhardt. Jeg valgte alltid de hardeste øktene.
I mange år ble han derfor forfulgt av skader.
For å finne åpenbaringen måtte han se til Norge. Mens Almgren hadde tretthetsbrudd fulgte han finalen på 5000 meter i VM i 2019. Der var Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen. Han bestemte seg for å kopiere deres filosofi som er basert på mye terskeltreningterskeltreningEn treningsmetode der man trener på en intensitet som ligger rett under grensen for når kroppen begynner å produsere melkesyre raskere enn den kan fjernes. under kontroll. Siden har de trente mye ilag.
– Før kjørte jeg mye klassisk 800-meterstrening: Veldig hardt, lite kontroll. Det var enten kjemperolige restitusjonsøkter, eller steinhardt. Jeg spurtet i prinsippet på hvert eneste intervalldrag for å bli skikkelig sliten. Da man var liten, ble man nesten hjernevasket til å tro at «det er når det gjør vondt at det gir resultater».
De vanligste tabbene
Allerede etter bare to måneder med mye kontrollert terskeltrening, var han i sitt livs form.
– Jeg bestemte meg for å løpe en 3000 meter i innendørs-SM bare for å teste formen. Det var mitt første løp over 1500 meter på bane, og jeg satte svensk rekord. Da skjønte jeg at dette hadde noe for seg, og siden var det ingen grunn til å se seg tilbake.
2025 ble et drømmeår med VM-bronse på 10.000 meter og tre europarekorder:
- 5000 meter: 12.44,27
- 10 km gateløp: 26.45
- Halvmaraton: 58,41
– Hva er de vanligste feilene mosjonistene gjør, som du mener de kan unngå?
– For mosjonister er det ofte slik at når de først bestemmer seg for å begynne å løpe, så tenker de: «Nå skal jeg virkelig ta tak i dette». Så går man ut og løper 3 eller 5 kilometer alt man orker, tre ganger i uken. Resultatet er gjerne at man enten synes det er kjempetungt og kjedelig, og gir seg på grunn av det, eller så får man vondt et sted.
Han anbefaler å tenke langsiktig.
– Det beste du kan gjøre i begynnelsen, er å ikke fokusere på prestasjon. Se heller på hvordan du kan skape en bærekraftig rutine. Hvis du klarer å trene tre ganger i uken gjennom et helt år, vil du bli enormt mye bedre. Mange tenker bare på neste økt. Du må se det i et lengre perspektiv.
Andreas Almgren
Langdistanseløper
Ikke tren på maks
Almgren ber også folk planlegge trening utfra hvordan det store bildet ser ut for deg.
– Det viktigste man må ta med seg, er at hvor mye trening du tåler, ikke bare henger sammen med treningsvolumet ditt, men hvordan hverdagen din ser ut. Hvis du har fulltidsjobb, familie og alt annet, må du være forsiktig med intensiteten fordi den må tilpasses den restitusjonen du faktisk får.
– Når du trener mindre, kan du kanskje gå litt mer på følelse på enkelte økter; det trenger ikke være eksakt 2,0 i laktatlaktatEt stoff som dannes i musklene under hard trening, ofte brukt som en indikator på intensiteten av treningen.. Men selve tankesettet – at du ikke trenger å løpe deg helt i senk på hver eneste økt for å bli bedre – er utrolig viktig å ta med seg. Når du kjører harde økter, trenger du ikke ta ut absolutt alt. Ta i slik at du blir sliten, men kjenn at du har litt igjen på tanken. Foruten konkurranser, har jeg ikke hatt en eneste maksøkt på trening i år. I fjor tror jeg at jeg kun gjorde det én eller to ganger i løpet av hele året. Alt er kontrollert.
Unngå testløp for tett på
Hans bønn er at du må ta grep umiddelbart om du kjenner vondter.
– Nå stopper jeg tvert hvis jeg får vondt og kjenner at det kan utvikle seg til en skade. To uker før mitt første løp i Kina i år, fikk jeg vondt i bakre lår (hamstring) under nedjoggingen etter en morgenøkt. På kvelden, under oppvarmingen til terskeløkten, kjente jeg det fortsatt. Da avbrøt jeg umiddelbart, tok to hele hviledager med behandling, og på søndagen var det borte. Den gamle meg ville presset på, og plutselig ville uker med trening forsvunnet. Det er mye bedre å ta de litt «kjedelige», men smarte valgene.
– Mange har trent gjennom våren og skal begynne å løpe konkurranser nå. Hva bør man gjøre og hva bør man unngå før løp?
– For det første krever alt en overgangsperiode. Hvis du går fra to–tre måneder med grunntrening, kan du ikke hoppe rett på spesifikke konkurranseøkter. Du trenger en toukers periode hvor du gradvis faser inn treningen og venner deg til farten snarere enn bare intensiteten.
– Når selve konkurransen nærmer seg, blir mange stresset fordi de ikke vet hvilken fart de skal holde. Da gjennomfører de en form for testøkt – en maksinnsats – omtrent en uke før løpet. Resultatet er at de er slitne på selve konkurransedagen. Min filosofi er at treningen i prinsippet skal være unnagjort 10–12 dager før løpet. Resten handler bare om å finne en god følelse. Ikke bli stresset av å trappe ned treningen – det er da overskuddet kommer.
https://deals.vg.no/trening/embed/deals
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
