Konfirmasjonen er ikke bare en kostbar ungdomsfest. Den bærer en lang historie om kunnskap, fellesskap og sivilsamfunn.
Samfunnsviter Jonas Stein vil i Aftenposten 29. juni avskaffe konfirmasjonen. Eller enda bedre: erstatte den med en rituell feiring av demokratiet. En fantastisk idé!
Samfunnsviteren avslører ikke bare sin uvitenhet om samfunnet. Han plasserer seg samtidig i klasse med noen av de mest autoritære regimene verden har sett: nazismen, DDR-kommunismen og Sovjetunionen. Det er litt av en måte å feire demokratiet på!
Hva er problemet med å avskaffe et kirkelig ritual? Viserektor Stein synes å mene at det har utspilt sin rolle. Det er nemlig knappe 70 prosent som lar seg konfirmere, og ifølge Stein av feil grunner. Han anser dem ikke som voksne, og dessuten er festen kostbar og ressurskrevende.
Ikke første gangen
Tankegangen er kjent. Kirkelige ritualer har alltid vært populære blant politikere og statsvitere. De ønsker å omdefinere innholdet så de kan skape støtte for sitt politiske system.
Under navnet Jugendweihe ble ritualet lansert i 1852 og var særlig populært i første halvdel av 1900-tallet. Nazistene ønsket å etablere ritualer til støtte for Hitler og NSDAP. Etter krigen, i DDR, ble kirkelig konfirmasjon erstattet av kommunistpartiets Jugendweihe. Også fra Sovjetunionen er strategien kjent.
Ritualer handler om fellesskap, identitet og kontinuitet. Nå er det altså demokratiet som er i fare. Ungdommen mangler kunnskap. Russland driver krig mot demokratier, skriver Stein. Er det ikke da en god idé å gjøre staten til religionssubstitutt? Er det ikke en god idé å forklare ungdommen hva demokrati er, så de helhjertet kan feire det og helst avlegge en ed til demokratiets ære?
Strategien han velger, minner om Russlands: å erstatte eldgamle kristne ritualer med en feiring av staten. Religion er utdatert, gammeldags. Så la staten bli Gud.
Les Aldous Huxley
Stein burde forsøke å lese Aldous Huxleys klassiker «Brave New World». Den handler om Europa på 1930-tallet, men også om vår tid. Myndighetene ønsker å skape fellesskap og identitet med nye ritualer. Tradisjonell religion erstattes med dyrking av Henry Ford som symbol på velstand og konsum. Enhver dypere sannhet, eksistensielle spørsmål og referanser til Gud er utslettet.
Hva er det så Stein har gått glipp av i sin funksjonelle tilnærming til kulten, altså de gamle ritualene og deres funksjon i samfunnet? Det virker da så tilforlatelig? Hvem vil ikke støtte demokratiet?
For det første: Stein skriver som om konfirmasjonen er en skandinavisk oppfinnelse. Det er den ikke. Den ble etablert på 100-tallet og er fortsatt et sakrament i den romersk-katolske kirke. Ikke bare millioner av skandinaver, men over en milliard katolikker feirer altså konfirmasjon.
Stein skriver som om konfirmasjonen er en skandinavisk oppfinnelse. Det er den ikke.
Dernest: Den lutherske kirken la stor vekt på kunnskap. Gjennom grundig opplæring fikk hele folket tilgang til lesing og skriving. Fra å være analfabeter fikk de del i den teologiske kunnskapen som begrunnet prestens autoritet – og futens. Haugianerne og de demokratiske bevegelsene på 1800-tallet er utenkelige uten konfirmasjonsundervisningen.
Borgerrettighetsbevegelsen i USA
Den konfirmerte fikk dessuten del i en identitet som enevoldsstaten ikke hadde kontroll over. Ideen om at mennesket er skapt i Guds bilde, ligger ikke bare til grunn for vår sivilisasjon, men vanskeliggjør statens våte drømmer om autoritær kontroll. En tilsvarende tankegang lå til grunn for borgerrettighetsbevegelsen i USA.
Et aspekt ved den norske demokratiformen som ofte blir oversett, er motviljen mot å redusere medmennesker til politiske aktører. I vår religiøse tradisjon er makten (og æren) problematisert, ettersom den tilhører Gud. Politikkens makt over individet reduseres – til demokratiets beste. Kort sagt: Sivilsamfunnet med alle dets «unyttige» foreninger fra hagelag til sangkor har andre kilder enn stortingsvedtak.
Stein skriver altså som viserektor for formidling ved Norges arktiske universitet, men fremstår i beste fall som religiøst analfabet. Hans demokratiritual lukter av konformisme og statlig overformynderi. Han vil opplyse ungdommen, men ender med å fordumme og ensrette dem. Han vil styrke demokratiet, men ender med et forsøk på å undergrave det.
Marius Timmann Mjaaland er professor i religionsfilosofi ved Universitetet i Oslo. Joar Haga er professor i kirkehistorie ved høyskolen VID.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
