Vi kan bygge flere sengeplasser, men uten personell er de verdiløse.
Aftenposten har nylig fortalt historien om Jorunn Helene Skogstads fødselsopplevelse ved Ahus, samtidig som en ny undersøkelse viser at 63 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte i yrket. I Nord-Norge har den første jordmoren allerede sluttet.
Dette føyer seg inn i en lang rekke varsler om en helse- og omsorgstjeneste under stadig større press. Samtidig skal sykehus og kommuner planlegge for 7000 sengeplasser til sårede i krig eller krise, ventelistene skal ned, og regjeringen legger frem planer for å sikre fremtidens personellbehov. Men én vesentlig brikke mangler: anerkjennelsen av kompetansen som skal holde tjenestene i gang.
Må snakke om lønn
Vi kan bygge flere sengeplasser, men uten personell er de verdiløse. Når helse- og omsorgstjenestene allerede går på høygir, blir det umulig å skape nødvendig beredskap for fremtiden uten å styrke grunnbemanning og kompetanse i hverdagen.
Derfor må vi også snakke om lønn. Norsk Sykepleierforbunds undersøkelser viser at lønn er en viktig faktor for om ansatte blir værende i yrket. Likevel opplever mange helsearbeidere at videreutdanning og spesialkompetanse ikke gir den lønnsmessige uttellingen de burde.
I dag må tillitsvalgte ofte forhandle om hvorvidt ansatte skal få uttelling for spesialisering og mastergrad. Kompetanse verdsettes ikke alltid selv når den er høyst relevant. Det sender et signal om at investering i kunnskap og fagutvikling ikke lønner seg eller har en verdi. I stedet opplever vi at helsepersonell må kjempe for å bli anerkjent for den kompetansen de har investert tid, krefter og penger i å tilegne seg. Når arbeidsgivere med altfor trange budsjetter ikke har rom til å verdsette kompetanse, blir resultatet en praksis som devaluerer omsorgsyrkene. Det er både skadelig og kortsiktig.
Kompetanse har en verdi
Så tilbake til jordmødrene. Kompetanse verdsettes nå så lavt at jordmødre sier opp stillingene sine ved fødeavdelinger som allerede har et skrikende behov for erfaring og fagkunnskap. I Tromsø opplever en håndfull jordmødre at de ikke tilbys samme lønn som kolleger som står ved siden av dem i det daglige arbeidet. De har samme kompetanse, erfaring og ansvar. Likevel forventes det at de skal arbeide for 50.000 kroner mindre i året enn kollegene sine. Den første jordmoren har allerede sagt opp og sluttet denne sommeren.
Spørsmålet er derfor enkelt: Har staten Norge virkelig råd til å la 50.000 kroner være årsaken til at livsviktig kompetanse forsvinner fra fødeavdelingene, hvor jordmødre beskriver høyt arbeidspress og frykt for at feil skal skje, og behovet for trygg fødselsomsorg er større enn noen gang?
Eller er tiden inne for at staten tar det nødvendige grepet, slår fast at helsekompetanse er en av velferdsstatens viktigste ressurser og legger tydelige føringer om at videreutdanning, spesialisering og erfaring skal gi lønnsmessig uttelling?
Hvis svaret er ja, må handling komme nå. For kompetanse har en verdi for helsetjenestene våre, og jordmødrene slutter nå.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
