Det kan virke som Europa er i ferd med å brenne ned om dagen, men globalt peker pilen i en annen retning.
Kortversjonen
- Europa opplever flere og mer ekstreme skogbranner enn før. Klimaendringer har økt risikoen for branner betydelig i land som Spania og Frankrike.
- Samtidig viser EUs data at den globale brannaktiviteten er på sitt laveste nivå siden målingene startet.
- Dette skyldes færre branner i tropiske områder, mens brannaktiviteten øker på høyere breddegrader som Canada.
Brannene har herjet i Europa denne sommeren. Både Spania og Frankrike har kjempet mot sine største skogbranner noensinne. På det meste var over 330.000 evakuert.
Før helgen brøt det ut over 50 nye skogbranner i Hellas. På den andre siden av Atlanteren er tusenvis evakuert etter at skogbranner har svidd av 21 kvadratkilometer rundt byen Spokane i delstaten Washington.
Slik Aftenposten tidligere har omtalt, har menneskeskapte klimaendringer ført til at sannsynligheten for brannfarlige værforhold, som gjentatte hetebølger og ekstrem tørke, dobbelt så sannsynlige i Frankrike. I Spania er de blitt 20 ganger mer sannsynlige.
Men data fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus viser det som kan virke som et paradoks: Samtidig som vi ser mer ekstreme branner i Europa og Nord-Amerika, går den globale brannaktiviteten ned:
Hvordan henger dette sammen?
– Begge deler er sant
Copernicus måler de totale karbonutslippene fra all biomasseforbrenning biomasseforbrenning All vegetasjonsbrann, uten å skille mellom skogbranner, naturbranner, jordbruksbranner eller annen åpen brenning.over hele verden via satellittobservasjoner av aktive branner.
I første halvdel av 2026 lå de på det laveste nivået på 24 år, siden målingene startet.
– Det virker som et paradoks siden vi snakker om en økning i branner, samtidig som globale tall har gått stadig nedover. Men begge deler er sant, sier brannforsker Mike Flannigan ved Thompson Rivers-universitetet i Canada til nyhetsbyrået AP.
Nedgangen skyldes først og fremst færre branner på tropiske savanner og gressletter.
Dette henger sammen med mindre bruk av ild til rydding av land og jordbruk etter regntiden. Dette har vært vanlig i Afrika og Asia.
Ser man derimot bare på skogbranner og naturbranner, danner det seg et annet bilde.
– Flere studier peker på økende trender for skogbranner og ekstreme naturbranner i skogområder og ved nordlige breddegrader, sier Copernicus-forsker Mark Parrington til Aftenposten.
Mer brann i nord
Noen av de mest ekstreme skogbrannene de siste årene har oppstått i områder som historisk har hatt lite brannaktivitet, blant annet i arktiske deler av Eurasia, forklarer Parrington. Han trekker frem Canada som et eksempel.
– Landet har hatt sine mest ekstreme år målt i utslipp fra skogbranner i løpet av de siste fire årene.
Hvilken rolle spiller klimaendringene i denne utviklingen?
– Klimaendringene spiller generelt en viktig rolle ved å påvirke vegetasjonen. Varmere og tørrere forhold gjør vegetasjonen mer brennbar når en brann først blir antent.
Han mener det er viktig å skille mellom globale og regionale trender, da de ikke nødvendigvis beskriver det samme.
– De tydeligste sesongmønstrene finner vi i tropene, der jordbruksbranner og annen kontrollert brenning spiller en stor rolle. Naturbranner på høyere breddegrader oppstår vanligvis om sommeren, men varierer langt mer i tid og rom og kan føre til betydelig høyere utslipp pr. brann.
Regnskoger brenner
Afrika er den verdensdelen der det brenner mest. Når det brenner mindre der, går også den globale trenden ned. Det er altså de årlige savannebrannene som minker. Samtidig ser Regnskogfondet en kraftig økning i skogbranner i regnskogen i Kongo.
– En regnskog skal jo egentlig ikke kunne brenne, det er et helt nytt fenomen, sier regnskogekspert Anders Krogh i Regnskogfondet.
Så lenge regnskongen er intakt, skal en brann egentlig være umulig. Dette er på grunn av de fuktige forholdene og mangelen på sollys, som også hindrer veksten av gress.
Men varmere og tørrere vær legger til rette for brann. Samtidig fører det til at det vokser gress som senere tørker ut og lett antennes.
I Afrika og Asia har det, som nevnt, vært vanlig å brenne store områder for å rydde land til jordbruk i tørkesesongen.
– Tidligere har man kunnet drive med det uten at det har gått særlig utover skogen, fordi den ikke tok fyr. Den situasjonen har endret seg, forklarer Krogh.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
