Den australske regjeringen vil at datasentre skal lage sin egen strøm.
I dag står datasentre for rundt 2 prosent av forbruket på strømnettet i Australia, men om ti år kan andelen være oppe i 10 prosent, skriver ABC News.
Her hjemme, på andre siden av jordkloden, satses det også på datasentre.
«Datasenternæringen er trolig den sektoren med størst potensial for å øke kraftforbruket i Norge de neste årene», skrev Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) i en rapport publisert i mai.
Les også
Aker i «moden» dialog med myndighetene om datasentre i Nord-Norge
Krever mye strøm
Mellom 2020 og 2025 doblet det globale strømforbruket til datasentre seg, ifølge det internasjonale energibyrået IEA.
Frem til 2030 venter IEA at det vil doble seg igjen, globalt. I Europa er anslaget en økning på 122 til 178 prosent mellom 2024 og 2035.
NVE anslår at strømforbruket til datasentre i Norge i 2030 vil tilsvare 6 prosent av hele Norges strømforbruk i fjor.
«Hvor stor veksten faktisk vil bli, er imidlertid svært usikkert. Veksten kan også bli høyere enn våre anslag», skriver NVE.
Les også
Forvalter avslører sine heteste AI-aksjer
– Trenger økt produksjon
Reynir Jóhannesson, daglig leder i bransjeorganisasjonen Norsk datasenterindustri, mener flere datasentre allerede bidrar til ny kraftproduksjon gjennom langsiktige kraftavtaler, og håper flere følger etter.
Samtidig mener han at eventuelle krav om egen kraftproduksjon ikke bør rettes mot datasentre alene, men gjelde all ny kraftkrevende industri.
– I fjor brukte vi hele 12 TWh på elektrifisering av norske olje- og gassinstallasjoner. Det er fire ganger så mye som hele den norske datasenterindustrien brukte i fjor, sier han til E24.
Han advarer mot å kopiere Australias regler direkte, fordi Norge og Australia har svært ulike kraftsystemer og utfordringer.
- Australia bygger ned kullkraft, har et isolert strømnett og bruker kravene som en del av en bred AI- og industrisatsing,
- Norge har kraftoverskudd, utenlandsforbindelser og allerede har strammet inn reguleringen av datasentre.
– Det vi trenger i Norge er økt produksjon av fornybar kraft, ikke nye særkrav til én næring, sier han.
– Det Australia foreslår hadde passet for Norge, dersom vi var Australia. Men det er vi altså ikke.
Les også
Danmark vil skyve datasentre bakerst i strømkøen
– Gir forutsigbarhet
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier Norge skal være attraktivt for datasentre som skaper verdier og ivaretar nasjonale interesser.
– I Norge har vi allerede en ordning der alle aktører som vil koble seg til nettet, eller trenger økt kapasitet i nettet, og som utløser et behov for nettinvesteringer, må betale for hele eller deler av investeringen via anleggsbidrag.
Hun trekker også frem at det finnes eksempler på langsiktige kraftavtaler mellom datasentre og kraftselskaper.
– Slike avtaler gir forutsigbarhet for både kraftprodusenten og datasenteret, sier Tung.
Trenger mer kraft
I sine anslag NVE tar blant annet høyde for at datasentrene gradvis må trappe opp strømforbruket og at ikke alle prosjektene som står i kø, kommer til å få søknadene sine godkjent.
Får alle datasentrene i Statnett sin kø innvilget søknaden sin, vil datasentrenes forbruk tilsvare rundt 60 prosent av Norges strømforbruk i fjor, viser E24s utregning.
Sjekk ut hele regnestykket og forutsetningene for dette anslaget i faktaboksen under.
Samtidig advarer NHO og Statkraft om at det tar for lang tid og er for vanskelig å få bygd mer strøm.
Miljødirektoratet mener Norge trenger mellom 55 og 96 terawattimer mer kraft innen 2050 – bare for å nå Norges klimamål. I tillegg kommer eventuelt økt forbruk til formål som for eksempel datasentre.
Dette sier politikerne på Stortinget
E24 har spurt flere partier på Stortinget om vi bør la oss inspirere av de reglene som er foreslått i Australia.
Stortingsrepresentant fra Venstre. Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Grunde Almeland i Venstre sier det australske forslaget virker interessant, og at det er verdt å se nærmere på.
– For Venstre er det avgjørende at datasentre også tar sin del av byrden med et økende strømbehov, for eksempel gjennom egen kraftproduksjon. Datasentrene er en del av vår digitale grunnmur, men også de må bidra i omstillingen av Norge, sier han
Stortingsrepresentant fra SV. Han sitter også i energi- og miljøkomiteen
Lars Haltbrekken fra SV mener tilsvarende regler i Norge kan begrense «den enorme bunken med nye datasenter».
– Det viktigste er å innføre et konsesjonssystem, for da vi kan kontrollere teknologigigantene istedenfor at de kontrollere oss.
I Klassekampen har politikere fra både Høyre og SV tatt til ordet for et konsesjonssystem. Rødt og MDG er også for dette. Regjeringen har vendt tommelen ned.
Stortingsrepresentant fra Frp. Han sitter også i miljø- og energikomiteen på Stortinget.
Kristoffer Sivertsen i Frp påpeker at selv om datasentre er viktige for fremtiden, kan man ikke ha et datasenter på hvert nes i dette landet.
– Det er rett og slett ikke realistisk at alle datasentrene skal få strøm fra det ordinære kraftnettet i Norge. Vi må ha balanse og sørge for at industri i Norge har gode kraftvilkår også i fremtiden.
Frp er positive til dem som vil bidra med egen strøm når produksjonen krever mye av det.
– Samtidig er vi åpne for å endre tilknytningsplikten som vi mener ikke lenger fungerer optimalt når det er mangel på nettkapasitet og det ikke bygges ut nok ny kraft.
Stortingsrepresentant for Rødt. Han sitter i næringskomiteen.
Geir Jørgensen i Rødt sier det finnes krav om egen strømproduksjon i USA, og at dette har betydd støyede forurensende dieselaggregat. Det er Rødt imot.
– Vi er hverken for å bygge masse nye datasentre eller mange nye kraftprosjekter, fordi all utbygging har store naturkonsekvenser. Vi må forvalte de ressursene vi har smartere. Derfor er det riktig å prioritere strømforbruket vårt demokratisk, og innføre et konsesjonssystem for datasentre med strenge krav og full åpenhet, sier han.
Stortingsrepresentant for MDG. Hun sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.
– Regjeringen bør la seg inspirere av det australske forslaget, sier Julie Stuestøl i MDG.
Hun trekker også frem at MDG har foreslått et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, og mener det er viktig med digital suverenitet.
– Hvis vi lar datasentre spise opp over halvparten av det norske strømforbruket uten en overordnet plan, truer vi både forsyningssikkerheten og det grønne skiftet. Strøm er et fellesgode som må brukes der det gir mest nytte for samfunnet, sier hun.
Stortingsrepresentant fra Høyre. Han sitter i miljø- og energikomiteen på Stortinget.
Aleksander Stokkebø fra Høyre mener det er viktig å ønske etableringer velkommen, samtidig som nasjonale interesser må sikres.
– Det som er interessant med Australia, er at de er positive til etableringer. Målet er å skape positive ringvirkninger, samtidig som de demper utfordringene. Det er også det vi i Høyre ber om gjennom forslaget om en stortingsmelding, sier han.
I forslaget til stortingsmelding har Høyre blant annet luftet ideen om at datasentre skal ta «større ansvar for eget kraftbehov».
– Poenget med en stortingsmelding er å avklare rammevilkårene så tidlig som mulig, slik at aktørene vet hva de har å forholde seg til. Det vi ser i mange land, er at man først har vært veldig liberal, og deretter strammet kraftig inn. For å unngå en slik jojo-politikk er det viktig at vi blir enige om tydelige og forutsigbare reguleringer, sier Stokkebø fra Høyre.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
