Vi har glemt hvor viktig det er at barn lærer og husker faktakunnskap. Det har hatt store konsekvenser.
Før sommeren fikk vi tre alarmerende rapporter på rappen om hvordan det går i norsk skole. Én av tre elever mestrer ikke grunnleggende lesing og regning. En stadig større andel av norske unge er demokratisk frakoblet, uten interesse for eller kunnskap om demokratiet vårt. Vi har en generasjon unge som kan mindre enn forrige generasjon, og utviklingen er mye verre enn i sammenlignbare land.
Årsakene er mange. Men jeg vil starte snuoperasjonen med å slå et slag for faktakunnskap.
«Kunnskap er nå et tastetrykk unna», uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), da PC-ene ble rullet ut i norsk skole. Denne pedagogiske ideen har preget skolen i to tiår og påvirket skiftende regjeringer.
Pugging og øving er blitt sett på som unødvendig og kjedelig, og faktakunnskap som mindre relevant i en tid der elever kan «google» seg til svar. I stedet skal elevene utforske, reflektere, være kreative og tenke kritisk, slik det står i dagens læreplaner.
Oppspinn?
Problemet er at dette bygger på en myte. Kritisk tenkning er ikke en fristilt ferdighet som kan trenes løsrevet fra innhold. Den hviler på bred bakgrunnskunnskap.
Hvis du ikke har memorisert byer og land i Europa, og mangler et mentalt kart over hvor de er plassert, er det vanskelig å lære om andre verdenskrig i historietimene. Det blir for abstrakt. Man har ikke et kognitivt stillas å bygge videre på.
Det samme gjelder lesing. Mange elever lærer å knekke lesekoden, men er likevel dårlige lesere. Det handler om manglende ordforråd, men også faktakunnskap. Alle tekster legger nemlig til grunn at leseren har bakgrunnskunnskap fra før.
Tenk på når du leser en nyhetssak om at Norges Bank skal øke renten. Journalisten må anta at leseren vet hva Norges Bank er, hva regjeringen er, og hva rente er. Alternativet ville vært en altfor lang og kjedelig sak. Da er det ikke rart om unge uten denne faktakunnskapen hverken trykker på, leser eller forstår saken.
Si hva du vil om å lære noe utenat, eller gud forby pugge: Det er i hvert fall en ferdighet svært mange elever kan mestre, uavhengig av bakgrunn
I et tysk eksperiment (Schneider mfl., 1989) fikk elever en tekst om en fotballkamp. Resultatet var slående: De svake leserne som kunne mye om fotball, forsto teksten tre ganger bedre enn de flinke leserne som ikke kunne noe om spillet.
Ingen mål om faktakunnskap
12. februar delte Tonje Garathun Krogdahl, lektor ved Asker videregående skole, noen glimrende betraktninger om forskjellen mellom det franske og det norske skolesystemet i Utdanningsnytt.
I Frankrike forventes en dose ydmykhet for kunnskap andre har tenkt før: Elevene «lærer av andre først, og når man blir voksen, har man dermed et godt grunnlag for å tenke selv». I Norge blir elever bedt tidlig om å utvikle sin selvstendige, unike mening om temaer de har lite kunnskap om.
I læreplanen i samfunnsfag er det for eksempel flust av kompetansemål med samfunnskritiske perspektiver og holdningsdannelse, men nesten ingen mål om at elevene skal lære faktakunnskap om geografi, historie eller det politiske systemet.
Elever med bakgrunnskunnskap hjemmefra mestrer en slik skolehverdag godt. Barn som blir lest for hjemme, har allerede kunnskap i langtidshukommelsen som gjør det lettere å knagge på ny kunnskap. For andre barn blir læringen uoversiktlig, med få konkrete mestringsøyeblikk.
Si hva du vil om å lære noe utenat, eller gud forby pugge: Det er i hvert fall en ferdighet svært mange elever kan mestre, uavhengig av bakgrunn. Det gjør også at elever får trent på utholdenhet, som er nødvendig trening i vår skjermavhengige tidsalder.
Veien fremover
Hvordan har vi havnet her? La meg nevne tre årsaker.
- Utdanningsdirektoratet, lærerutdanningene og politikere har vært for lite opptatt av om undervisningen faktisk fører til at elevene lærer mer. Man har satt et feil likhetstegn mellom undervisning der elevene virker aktive og motiverte, og undervisning der de faktisk lærer og husker det de lærer.
Dette har også påvirket synet på lærerens rolle. Læreren har gått fra å være en kunnskapsformidler som leder klassen gjennom eksplisitt undervisning – til å være en veileder som skal tilrettelegge for at elevene oppdager læring alene og seg imellom. Elevene ender opp med å måtte ta mye av ansvaret for egen læring, og for få elever får øvd og lært det grunnleggende de trenger for å gå videre. - Digitaliseringen av samfunnet har vært en gavepakke til de stemmene som motsetter seg øving, fokus på faktakunnskap og standardiserte tester uten hjelpemidler. Ja, elevene skal inn i et arbeidsliv der de skal håndtere KI. Men skolen er en læringsprosess – ikke et speilbilde av voksenlivet. Det er ingen som sier til småbarnsforeldre at barna ikke trenger å lære seg å krabbe fordi de uansett vil ende opp med å gå.
- Vi har undervurdert barns hukommelse. Arbeidshukommelsen er kraftig begrenset: Barn klarer maksimalt fire biter informasjon samtidig. Langtidshukommelsen er derimot nærmest ubegrenset.
Et godt eksempel er bilkjøring: I starten bruker vi all energi på å kjøre og holde øye med veien. Når kjøringen er automatisert, kan vi kjøre trygt samtidig som vi grubler over hva vi skal lage til middag. Automatisering av kunnskap frigjør plass i hodet til å tenke på alt annet.
Elever som bygger faktakunnskap i eget hode, frigjør plass til å hekte på ny kunnskap og resonnere. Har man lite kunnskap i egen hukommelse, blir det vanskelig å reflektere og drøfte, selv med uante mengder hjelpemidler ved sin side.
Å tro at unge skal resonnere og tenke kritisk uten å kunne noe, er en av de største mytene i skolen. Paradoksalt nok er det ofte høyt utdannede mennesker med mye allmennkunnskap som fremmer denne misforståtte ideen. Når de leser en tekst, aktiveres automatisk et enormt nettverk av bakgrunnskunnskap som hjelper dem å forstå og tolke. Prosessen er så innarbeidet at den er usynlig for dem selv.
Skal vi lykkes med en snuoperasjon i norsk skole, må skolebyråkratiet, lærerutdanningene og politikerne starte med å erkjenne at man har gått seg vill i et feilslått læringssyn.
Det trengs et faktaløft i skolen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
