Forslaget om å gjøre fremmedspråk valgfritt er vanskelig å forstå

Norge er et internasjonalt orientert land. Vi har mye å tjene på at vi kan gjøre oss forstått i utlandet.

Fremmedspråk er et fast innslag på timeplanen for elever som går på studieforberedende program. Det kan det snart bli slutt på hvis Utdanningsdirektoratet får viljen sin når de nå foreslår å gjøre faget valgfritt. Fransk, spansk, tysk og en rekke andre språk kan bli borte på mange videregående skoler både i byene og i distriktene, og mange språklærere vil måtte finne noe annet å gjøre.

Utdanningsdirektoratets forslag kommer på toppen av en rekke endringer som også påvirker fremmedspråkene negativt: Arbeidslivsfag spiser seg inn på fransk, spansk og tysk i ungdomsskolen. Fordypning i fremmedspråk på videregående trinn 3 (Vg3) holder på å forsvinne som en konsekvens av fjerning av tilleggspoengene. Og elevene som ikke valgte fremmedspråk på ungdomsskolen, vil etter alle solemerker snart slippe å ha faget på Vg3.

Forslaget om å gjøre fremmedspråk valgfritt er vanskelig å forstå. Norge er et internasjonalt orientert land. Vi har mye å tjene på at vi kan gjøre oss forstått i utlandet. Det holder ikke å kunne engelsk, vi må også kunne andre, store språk, ikke minst for å få tak i de kulturelle kodene som er så viktige for kommunikasjonen på tvers av land og kulturer. Det er gode grunner til at regjeringens Tyskland-strategi fremhever betydningen av tyskkunnskaper i Norge, for å nevne bare ett eksempel.

Utdanningsdirektoratet begrunner sitt forslag i en analyse av elevenes karakterer og en rekke samtaler med elever, lærere og skoleledere. I disse samtalene er ønsket om å kunne droppe fremmedspråk visst blitt nevnt flere ganger, men Utdanningsdirektoratet har bare publisert en oppsummering, ikke noe statistikk. Forslaget inneholder heller ingen vurdering av ulike alternativer. Noe annet skal inn, og da må visst fremmedspråk ut.

Kunnskapsgrunnlaget er med andre ord for tynt, og kunnskapsministeren gjør derfor lurt i å trykke på pauseknappen. Det vi trenger først, er en grundig analyse av fagets funksjon, innhold og arbeidsmåter som gjør det mulig å diskutere hvordan fremmedspråkundervisningen kan tilpasses dagens behov. Og ikke minst: Vi trenger en utredning av konsekvensene det kan få for samfunnets evne til å forstå og samarbeide med andre land hvis fremmedspråk blir et valgfritt fag.

Det som skjer nå med fremmedspråkene i skolen, er overilt. La oss ta en time-out.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no