Min klare erfaring er at ungdomsstraff svært ofte virker godt.
Den alvorlige voldshendelsen ved Kuben videregående skole, der en 16-åring ble kritisk skadet, krever handling. Politiker Jan Bøhler beskriver på Facebook at ungdomsstraff er som at ungdommen «går på frifot» og deltar i «noen møter og samtaler, hvis han stiller opp». Han vil fjerne hindre for deling av opplysninger om elevers kriminelle bakgrunn, åpne for kontroll av sekker og skap og innføre minst to års fengsel for ulovlig knivbæring på offentlig sted.
Jeg deler bekymringen for vold og våpen i skolen. Men én alvorlig sak kan ikke alene bære konklusjoner om hvordan en hel straffereaksjon fungerer. Ungdomsstraff er ikke «bare møter». Den kan innebære tett oppfølging og kontroll, krav om skole eller arbeid, behandling og begrensninger i oppholdssted og kontakt med bestemte personer. Brudd kan få alvorlige strafferettslige konsekvenser.
Ikke mislykket
Som advokat har jeg fulgt mange ungdommer dømt for alvorlige lovbrudd. Min klare erfaring er at ungdomsstraff svært ofte virker godt. Jeg har sett ungdommer få struktur, vende tilbake til skole eller arbeid, motta behandling og bryte med kriminelle miljøer. I mine saker er sammenbrudd heller unntaket enn regelen.
Tallene støtter heller ikke at reaksjonene gjennomgående mislykkes. I Oslo Economics og Probas materiale av avsluttede ungdomsstraffsaker opprettet fra 2020 til september 2024 ble 69 prosent fullført. I 2025 var fullføringsgraden for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging samlet 78 prosent. Fullføring er ikke fravær av tilbakefall, og disse tallene viser sier heller ikke hvordan ungdommene ville klart seg med fengselstraff.
Bøhler har et poeng i at informasjonsdelingen mellom politi, skole, barnevern og helsetjenester ikke alltid fungerer. Delt er ikke det samme som håndtert. Men løsningen er ikke å «fjerne alle hindre».
Jeg har sett ungdommer få struktur, vende tilbake til skole eller arbeid, motta behandling og bryte med kriminelle miljøer
NOU 2026: 8 «Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet» viser at reglene for løpende kriminalitetsforebyggende samarbeid er fragmenterte, uklare og til dels utilstrekkelige. Samtidig kan deling uten tydelige grenser krenke personvernet og svekke tilliten. Vi trenger ikke mest mulig deling, men riktig deling: nødvendig, forholdsmessig og basert på klare hjemler. Dessuten trengs faste samarbeidsstrukturer og tydelig ansvar for helheten.
Rettssikkerhet
Bøhler vil gi skolene adgang til å undersøke sekker og skap når som helst i forebyggende hensikt. Skolen skal gripe inn ved mistanke om våpen og fare. Men det er ikke det samme som en generell adgang til å ransake elevers eiendeler. En slik myndighet krever lovhjemmel, klare vilkår og rettssikkerhetsgarantier.
Heller ikke en minstestraff på to års fengsel er dokumentert forebygging. Den vil sterkt begrense domstolens mulighet til å vurdere alder, situasjon, fare og individuell skyld. Mange unge handler impulsivt eller under gruppepress, uten et realistisk forhold til strafferammen.
Vi trenger tydelige grenser og reelle konsekvenser. Men forskjellen mellom synlig handlekraft og god politikk ligger i om tiltakene bare uttrykker alvor, eller faktisk reduserer risikoen for ny vold.
Trygghet skapes ikke av de mest bastante svarene, men av de best begrunnede – de som er forankret i faglig kunnskap, forskning og erfaring.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
