– Jeg håper det blir en streng dom, slik at begrepet «særlig uavhengig stilling» slutter å bli misbrukt, sier Dag Werner Blaich.
Byggingeniøren mener at hans tidligere arbeidsgiver, daglig leder i en rogalandsbedrift som nå er konkurs, skylder ham 460.000 kroner for over 1000 ubetalte overtidstimer.
Det store spørsmålet i saken er om prosjektlederstillingen hans kunne regnes som «særlig uavhengig». Da er man unntatt fra deler av reglene i arbeidsmiljøloven, først og fremst de som setter grenser for hvor mye man kan jobbe hver dag og hver uke.
Les også
SAS’ nye super-lounge: Slik får du tilgang
Hvor mange dette gjelder i Norge, er det ingen som har fullstendig oversikt over. En rapport fra 2014 estimerte at unntaket benyttes for om lag 20 prosent av alle arbeidstakere.
Nito tror tallet er enda litt høyere. De mener bruken er altfor utbredt.
– Det var ment som et snevert unntak, men brukes ikke som det. Vi ser at selv unge og nyutdannede blir plassert i særlig uavhengig stilling, noe som åpenbart er feil, sier Linn Marie Schilling Tjensvold, direktør for arbeidslivsavdelingen i Nito.
Direktør for arbeidslivsavdelingen i Nito.
Kunne ikke avspasere
I kontrakten til Blaich sto ikke ordene «særlig uavhengig stilling», men at han hadde alminnelig arbeidstid på 40 timer i uken. Det var samtidig spesifisert at normal overtid var inkludert i lønnen.
Problemet var, ifølge Blaich, at arbeidsmengden ble noe helt annet enn forespeilet.
– Uansett tittel så har min tidligere sjef bare lasset på med massevis av arbeid. Og jeg kunne ikke forsvare meg, sier han.
Blaich forteller at han fikk ansvar for stadig nye prosjekter, til tross for at han ga beskjed om at arbeidsbelastningen ble for høy. På et tidspunkt ledet han fem prosjekter og jobbet opptil 60 timer i uken.
– Jeg ba om avlastning, avspasering og fri, men fikk stort sett avslag, sier Blaich.
Det har ikke lykkes E24 å få en kommentar fra Blaichs tidligere sjef, eller fra advokaten hans.
I lagmannsretten bestred sjefen påstanden om at Blaich ble pålagt så mange arbeidsoppgaver at han selv skal stå økonomisk ansvarlig.
Han poengterte at Blaich aksepterte arbeidsavtalen, aldri ble pålagt overtid og aldri krevde overtidsbetaling.
Videre anførte sjefen at timelistene til Blaich ikke er etterprøvbare. Han forklarte at han ikke hadde oversikt over Blaichs faktiske arbeidstid, utover å vite at det i perioder var travelt.
Ønsker klare rammer
For drøye to uker siden var saken til behandling for tredje gang, nå i Høyesterett. Dette er første gang spørsmålet om særlig uavhengig stilling blir behandlet i øverste rettsinstans. Dommen ventes i løpet av noen uker.
Som stort sett selvprosederende part har Blaich hittil tapt, men i Høyesterett fikk han hjelp fra Nito.
– Vi håper at Høyesterett trekker opp klarere rammer for når arbeidsgivere kan bruke særlig uavhengig stilling. Den klarheten mangler i dag, og det er en av grunnene til at vi får dette overforbruket, sier Tjensvold.
Nito mener at man får gjort mye innenfor de ordinære rammene av arbeidsmiljølovens regler.
– Loven har fleksible løsninger for arbeidstid. Det er ikke slik at man låses til å jobbe åtte til fire hver dag.
– Ikke snakk om autonomi
Ifølge Arbeidstilsynet skal det mye til før en arbeidstaker har en særlig uavhengig stilling. De lister opp syv kontrollspørsmål, der svaret i utgangspunktet skal være «ja» på alle for at stillingen skal kunne regnes som særlig uavhengig.
Når Blaich hittil har tapt, har retten lagt vekt på det omfattende ansvaret han hadde som prosjektleder, at han i stor grad kunne styre når og hvor han jobbet, og at han selv organiserte arbeidet mellom flere prosjekter.
Blaich har på sin side argumentert for at han ikke kunne påvirke sin egen arbeidsmengde, og dermed heller ikke sin egen arbeidstid.
– Jeg måtte være på byggeplassen for å se at ting ble gjort. Pluss at det var massevis av møter, så jeg måtte være visse steder til visse klokkeslett. Det var ikke snakk om autonomi, og ingen grunn til å klassifisere meg som særlig uavhengig. Jeg kunne fint ha utført arbeidet mitt fra klokken syv til tre hver dag, om ikke arbeidsmengden hadde vært for stor, sier han.
Frykter innsnevring
På motsatt side av rettssalen har SMB Norge gått inn som partshjelper.
– Dette er en viktig prinsipiell sak fordi Høyesterett nå skal trekke opp grensene for hva som er særlig uavhengig stilling. Vi mener prosjektlederen i denne saken hadde en slik stilling, sier SMB Norge-sjef Jørund Rytman.
SMB Norge-sjef.
Deres hovedpoeng er at Høyesterett ikke bør snevre inn adgangen til å klassifisere ansatte som særlig uavhengige. De mener at stor frihet i arbeidet må veie tungt, også når den ansatte må forholde seg til tidsfrister og andre ytre rammer.
– For SMB Norge er det viktig at ansatte med reell selvstendighet fortsatt kan ha stor frihet til å organisere egen arbeidshverdag. Særlig i små og mellomstore bedrifter har mange nøkkelmedarbeidere brede ansvarsområder uten å være formelle ledere, sier Rytman.
Dersom Høyesterett snevrer inn dette området vesentlig, frykter SMB Norge mindre fleksibilitet, mer rigide arbeidstidsordninger og større behov for detaljstyring.
– Det kan gå utover både verdiskaping og den enkeltes frihet til å disponere arbeidsdagen selv.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
