Hvis Norges mest kontroversielle redaktør kastes ut, vil det bare styrke bildet som mange har av en ensrettet norsk presse.
Document-redaktør Hans Rustads uttalelser om statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som en forræder og en quisling er ubehagelige, usanne og uakseptable. Punktum.
Det er Filternyheter som har foretatt en omfattende gjennomgang av innholdet i Rustads «Skogpod». Resultatet er rett og slett rystende lesning.
Rustads podkastkonsept er enkelt. En lett pesende Document-redaktør rusler rundt i skogen med bikkjene sine og prater om det som faller ham inn. Samtidig som opptageren står på.
Verbal hundelufting
Men det publiserte resultatet av den verbale hundeluftingen er tidvis både ekstremt og forkastelig. Det kommer en stri strøm av ytterliggående karakteristikker av både norske toppolitikere og mediekolleger.
Hans Rustads verdensbilde er helt annerledes og mye mørkere enn både mitt eget og de øvrige medlemmene i Norsk Redaktørforening.
Jeg tror faktisk Rustad er helt alene om denne typen meninger blant oss 829 som har betalt kontingenten.
Document-redaktørens ensomme posisjon er faktisk et ikke helt uviktig poeng. Hans medlemskap utgjør 0,13 prosent av den totale medlemsmassen i Norsk Redaktørforening.
Organisasjonen tåler at han er med.
Renhetskrav
Jeg reagerer sterkt på de redaktørene som nå melder seg ut, blant annet de tre fra Morgenbladet. De vil tydeligvis ikke være medlemmer fordi Hans Rustad også får være det.
Jeg er også kritisk til det sterke presset mange nå legger på Redaktørforeningen for å kvitte seg med Rustad, eller «vurdere hans medlemskap», som det litt forsiktigere heter i Aftenpostens leder 18. september.
På meg virker dette som et ønske om en slags renselse av Norsk Redaktørforening. Nærmest en type eksorsisme. Fri oss fra Hans Rustad og alt hans vesen og alle hans gjerninger, for å parafrasere en tekst jeg kjenner godt.
Dette renhetskravet kom i år først fra politisk hold. AUF-leder Gaute Skjervø tok i sommer til orde for at Redaktørforeningen burde kaste ut Rustad. Under Arendalsuka tordnet Skjervø, som altså har plass i sentralstyret i Norges regjeringsparti, mot Redaktørforeningen og karakteriserte Rustads medlemskap som «en skandale for norske medier».
Jeg mener at Skjervøs oppfordring nesten er et selvstendig argument for ikke å gjøre som han sier. Det er alvorlig at maktpolitikere blander seg inn i hvordan pressens organer håndterer sine interne forhold. Sånn skal vi ikke ha det, ikke i vår del av verden.
Norske medier trenger ikke Ap-politikere som overredaktører. Og dersom Rustad nå blir ekskludert, vil det for mange se ut som om Medie-Norge har latt seg påvirke av politikerpress.
Meningsmangfold
Hans Rustad bør ikke ekskluderes på grunn av at han har ekstreme meninger. For Norsk Redaktørforening har aldri vært en klubb for politisk eller ideologisk enige pressefolk.
Norsk presses problem er ikke akkurat at vi har for stort meningsmangfold blant redaktørene
Det er tvert imot et adelsmerke for foreningen at den rommer redaktører med ulike ideologiske ståsteder, også de av oss som uttrykker seg skarpt, provoserende og kontroversielt.
Norsk presses problem er ikke akkurat at vi har for stort meningsmangfold blant redaktørene.
Vi bør ta på alvor at en økende andel nordmenn ikke lenger forholder seg til, eller til og med bevisst unngår, redaktørstyrte medier.
Og en av grunnene er nettopp at vi oppfattes som for like. For politisk korrekte. At vi har de samme meningene. Eller at de alternative stemmene glimrer med sitt fravær.
Hvis vi nå støter Norsk Redaktørforenings mest alternative medlem ut i kulden, vil dette bare forsterke denne typen mistillit mot mediene.
Pressens Faglige Utvalg
Det er altså ikke meningene som kan diskvalifisere Rustad. Heller ikke fraværet av kollegialitet, som Rustad gang på gang har demonstrert ved å komme med alvorlige beskyldninger og skjellsord mot andre medier.
Men det finnes likevel noe som kan koste både Rustad og alle oss andre medlemskapet.
For det som forener medlemmene av Redaktørforeningen, er vår tilslutning til viktige presseetiske prinsipper. Dersom Rustad skulle mene at pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, er irrelevant, eller hvis han ikke lenger støtter opp om medienes selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg, så har han på en måte ekskludert seg selv.
Da – og bare da – vil det være riktig å hive Document-redaktøren ut.
Elin Floberghagen, generalsekretæren i Norsk Presseforbund, har en egen initiativrett til å bringe saker inn for Pressens Faglige Utvalg. Det hadde vært interessant hvis hun kunne tatt initiativet til å få behandlet noen av de verste uttalelsene fra den tidligere omtalte «Skogpod».
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
