Det etterlates et inntrykk av at valget er mellom intet mindre enn Gud og djevelen.
Før Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva kan bli gjenvalgt som leder for Latin-Amerikas største land, gjenstår en formidabel oppgave. Han må overbevise velgere fra en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser: pinsebevegelsen.
Religion som viktig faktor
Den latinamerikanske venstresiden er i krise. På det amerikanske kontinentet er Lula nå en av de få mektige statsledere sør for Mexico som står resolutt imot bølgen av Donald Trump-vennlig høyrepopulisme som har skyllet inn over regionen.
Men Lula er ikke bare avgjørende for venstresiden i regionen. Han kan også vise seg å være essensiell for demokratiets overlevelse i et land med autoritære tradisjoner og hvor en illiberal alliert av Trump kan vinne første runde i presidentvalget 4. oktober.
Flavio Bolsonaro er sønn av tidligere president Jair Bolsonaro og stiller til valg fordi faren er fradømt retten til å stille. Faren er kjent medskyldig i stormingen av kongressen i januar 2023.
Den venstreorienterte fagforeningsmannen Lula er på mange måter Brasils svar på Einar Gerhardsen, som løftet landets underklasse i en historisk oppgangstid. Millioner av brasilianere ble løftet ut av fattigdom i løpet av Lulas presidentperioder. Så hvorfor stemmer mange fattige i stedet på en høyrepopulistisk motkandidat? Det kan vanskelig forklares ut fra økonomi. Derimot er religion en viktig faktor.
Religiøs autoritet
Brasil er et land med skyhøye nivåer av religiøsitet – både når det gjelder hva folk oppgir at de tror, og hva de gjør i hverdagen.
Nesten halvparten av brasilianere oppgir i undersøkelser at de går i et gudshus minst én gang i uken. Landet har ikke bare unike afrobrasilianske religiøse tradisjoner som umbanda og candomblé. Brasil har også verdens største katolske befolkning.
Samtidig har antallet protestanter steget dramatisk. Dette er i all hovedsak karismatiske kristne fra ulike evangelikale kirker, ofte med typiske kjennetegn fra pinsebevegelsen. I Brasil kaller de seg «evangélicos». I 1991 talte de 9 prosent av befolkningen. I siste folketelling (Censo 2022) utgjorde de hele 26,9 prosent av Brasils 203 millioner innbyggere.
I takt med denne dramatiske veksten har en del av de evangelikale kirkene gått tungt inn i politikken og satt sterkt preg på hvordan troende oppfatter demokrati og ser på politiske institusjoner. Og i et samfunn med dyp mistro til politiske institusjoner kan religiøs autoritet veksles inn som politisk kapital.
Polarisering og parallelle universer
Undersøkelser tyder på at flertallet av «evangélicos» tror at Lula vil stenge kirkene deres, til tross for at Lula ikke gjorde dette da han vant presidentvalget i 2002, 2006 eller 2022. Til alt overmål er Lula selv en katolsk kristen som åpent bekjenner sin tro og gjerne samles i bønn med evangelikale kristne, enten det er i en kirke eller i presidentpalasset. Høyresiden har hatt så stor suksess med sine falske nyheter om Lula at usannheten virker ugjendrivelig.
Polariseringen har skapt parallelle universer hvor avgrunnen virker uoverstigelig. Og mektige evangelikale ledere har brakt en sterk religiøs dimensjon inn i denne polariseringen.
Den profilerte pinsepastoren Silas Malafaia sa det i en tidligere valgkamp slik om Lulas arbeiderparti: «Djevelen fant opp løgnen, mens Arbeiderpartiet perfeksjonerte den.»
Med denne typen religiøse dualismer i politikken etterlates inntrykket av at valget mellom Lula og Bolsonaro er intet mindre enn et valg mellom Gud og djevelen. Det hele underbygges med påstander fra Malafaia og andre om at venstresiden vil legitimere drap gjennom en liberal abortlovgivning og indoktrinere barn med «kjønnsideologi» for å «gjøre dem homofile».
En demon i politikken
Flavio Bolsonaro åpnet i juni for alvor valgkampen på Jesus-marsjen i São Paulo med å erklære for de fremmøtte evangelikale kristne at kampen mot Lula er del av en åndelig krigføring («guerra espiritual»). Høyrepopulisten proklamerte at det beste svaret på verdens ondskap var å «drive ut» Lulas regjering av Brasil.
Ordvalget var neppe tilfeldig. Blant Brasils kristne er troen på ånder utbredt, og i visse evangelikale kirker er demonutdrivelse en sentral rituell praksis. Når både far og sønn Bolsonaro taler om Lula som en demon i politikken, er det ikke bare en metafor for de troende. For mange av dem er demoner en realitet.
Noen kirker brukes i valgkamptider som nærmest rene politiske plattformer, der pastorene sier hvem troende bør stemme på. Brasils grunnlov skiller mellom stat og religion på en måte som skal hindre at religion misbrukes for politisk vinning. Juridisk sett utgjør imidlertid ikke misbruk av religiøs makt et brudd på valgloven. Likevel ble nylig en borgermester erklært ikke valgbar av det brasilianske valgrådet (TSE). Om dette innvarsler en ny håndheving i domstolene av et skarpere skille mellom religion og politikk, gjenstår å se.
Mektig blokk
I kongressen er en av de mektigste blokkene «A Bancada Evangélica». Den består av religiøse politikere tilknyttet brasilianske menigheter og kirker som består av «evangélicos».
Netflix-dokumentaren «Apokalypse i tropene» går tett på denne fascinerende sammenvevingen av religion og politikk som de to siste tiårene har vært så viktig for høyredreiningen i brasiliansk politikk.
Et av de store spørsmålene før valget til kongressen 4. oktober er hvor stor denne mektige blokken kommer til å bli. Faren er uansett at polariserende religiøse ledere får så stor innflytelse i brasiliansk opinion at demokratisk debatt for visse grupper reduseres til en kamp mellom Guds kandidat og djevelens. Dialogen dør fort når politisk uenighet oppfattes som åndelig krigføring.
Ved presidentvalgene i 2018 og 2022 stemte rundt 70 prosent av Brasils evangelikale kristne på den illiberale høyrepopulisten Jair Bolsonaro. Men nå tyder meningsmålinger på at Lula har klart å vinne over deler av denne gruppen. Spørsmålet er om det er mange nok til å slå den Trump-lojale motkandidaten fra den mektige Bolsonaro-familien.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
