Denne uken tok Vedum turen til Slagentangen, hvor Esso i 2021 vedtok å legge ned det ene av Norges to raffinerier, slik at bare Equinors anlegg på Mongstad er igjen.
Esso driver nå en drivstoffterminal på området utenfor Tønsberg. Selskapet jobber for tiden med å bygge ned lagerkapasiteten på anlegget.
– Slagentangen er et unikt anlegg i Nord-Europa, det kan ta mot enorme tankere fra hvor som helst i verden. Det er avgjørende for vår beredskap, det ser vi nå hvor globale energiforsyninger trues av kriger i Ukraina og Midtøsten, sier Vedum.
Han ønsker å ta vare på lagertankene på Slagentangen, og mener at staten bør bidra slik at kapasiteten ikke bygges ned.
– Norge har lagre for 20 dager i fredstid, og det må økes. Det er særdeles dumt hvis disse tankene rives. Raffineriet på Slagentangen ble dessverre bestemt lagt ned våren 2021, men toget har ikke gått for å bevare lagerkapasiteten, sier Vedum.
Les også
Selger unna i shippingaksjer: – Har tjent grovt på det
Stortinget vil ha større lagre
Stortinget påla tidligere i år regjeringen å foreslå økte mål for Norges lagerkapasitet for diesel og flybensin og utrede alternativer for 61 eller 90 dagers lagring.
I tillegg ble regjeringen bedt om å vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge og komme med forslag senest i høst.
Nå lurer Vedum på hvor det blir av planen.
– Nå holder det ikke å komme med bla-bla, her må regjeringen gjøre noe. Senterpartiet har sikret lagre for matkorn, men nå må vi også ha drivstofflagre. Regjeringen må våkne, sier Vedum.
Drivstoffmarkedet er for tiden i en skvis, noe som merkes ved drivstoffpumpene. Mens oljeprisen har ligget på litt over 100 dollar fatet, har bensinprisen vært helt oppe i 155 dollar og diesel i 200 dollar fatet.
Les også
Drivstoffprisene: – Må snu på hver eneste krone
Kommer 7. oktober
– Jeg kan berolige Vedum med at regjeringen følger opp enigheten fra Stortinget om økt forsyningssikkerhet på drivstoff, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i et sitat E24 har fått tilsendt.
– Vi legger fram et forslag i statsbudsjettet for 2027 den 7.oktober, sier hun.
Næringsminister (Ap).
Ifølge regjeringen er drivstoffselskaper pålagt å lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk.
Norge er en stor oljeeksportør og har ikke krav fra IEA om å lagre drivstoff tilsvarende 90 dagers nettoimport, slik som importørlandene har.
«Den siste tids endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen og energimarkedene peker på et klart behov for en mer robust forsyningssikkerhet bedre tilpasset situasjoner høyt i krisespekteret og krig», skrev Myrseth i et brev til Stortinget i april.
Hun påpekte samtidig at høyere krav vil kunne koste penger for næringslivet og drivstoffkundene.
«Vesentlig høyere krav til beredskapslagring kan få utilsiktede negative konsekvenser. Flere aktører i næringen har påpekt at for høye krav vil kreve betydelige investeringer i ny lagerkapasitet», skrev hun til Stortinget.
Det vil kunne føre til dyrere drivstoff, understreket Myrseth.
Nå sier statsråden at hun vil ta hensyn til dette.
– Forsyningssikkerheten på drivstoff henger tett sammen med lagring. Kostnadene for næringslivet avhenger av hvor store krav og hvor raskt de innføres. Dette tar regjeringen hensyn til i utforming av økt beredskap, sier Myrseth.
Les også
Iran-konflikten: – Verre enn folk tror
Krever at staten betaler
Vedum mener staten må ta regningen for en utvidelse av lagerkapasiteten.
– Jeg er mot å kun stille strengere krav til bransjen om å lagre mer drivstoff uten at staten bidrar med finansiering, sier Vedum.
– Da vil pumpeprisene øke og kundene sitte igjen med regningen. Det vil være det letteste for regjeringen, men vi mener at staten bør ta regningen. For kornlagring får de private aktørene kompensert fra staten for å ha tre måneders overkapasitet. Det er en modell man kan bygge på.
Sp-lederen tror ikke at dette vil kreve avskrekkende beløp fra statens side.
I dialog med myndighetene
Landsjef Helge Sten Baksaas i Esso opplyser i en epost til E24 at selskapet har revet det gamle raffineriet og noen drivstofftanker på Slagentangen.
«Planen videre er å rive omtrent halvparten av tankene på anlegget og som i dag ikke er i bruk», skriver Baksaas.
På spørsmål om hva som skal til for at selskapet ikke gjennomfører disse planene, svarer han:
«Vi er i dialog med myndighetene om mulig utnyttelse av kapasitet som i dag ikke er i bruk».
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
