Verdens ledere deltar denne uka på FNs høynivåuke i New York. Der skal de forsøke å finne løsninger for en verden preget av krig, klimaendringer og KI-frykt – og mens FN-systemet vakler.
1 av 5Foto: David R Martin / AP / NTB
Fra norsk hold er talen klar: Bakteppet for årets generalforsamling er et FN i eksistensiell krise og det regjeringen kaller et anspent geopolitisk klima.
«Polariseringen og rivaliseringen mellom stormaktene blir stadig sterkere», slår regjeringen fast i forkant av høynivåuka.
FNs generalsekretær António Guterres er også bekymret. Han mener verden er inne i en «æra med dyp usikkerhet» og ber verdens ledere samarbeide for å håndtere truslene.
– Internasjonalt samarbeid er mer nødvendig enn noensinne, understreker han.
KI-kappløp mot bunnen?
På en pressekonferanse i forrige uke pekte han på tre eksistensielle trusler: Klimakrisen, stadig større ulikhet og faren for at kunstig intelligens (KI) løper løpsk. Det siste temaet brukte han nesten halvparten av tiden på.
– Verden har ikke råd til et kappløp mot bunnen når det gjelder KI-sikkerhet, sa han.
Han pekte også på behovet for fred og respekt for FN-charteret, folkeretten og menneskerettighetene, og han uttrykte spesielt bekymring for situasjonen for palestinerne på Gazastripen og krigen mellom Russland og Ukraina.
Begge konfliktene er ventet å bli debattert i New York denne uka. Det samme gjelder Iran-krigen og krigen i Sudan.
– Dette er et avgjørende øyeblikk i Midtøsten, nedtrapping må være første prioritet, andre prioritet og tredje prioritet, sa Guterres.
Handlingslammet
FN har i en rekke år lidd under at Sikkerhetsrådet er så splittet og handlingslammet at det har lite å bidra med for å løse verdens konflikter og minske siviles lidelser, slik det var tenkt.
I tillegg er FN-systemet rammet av stor pengemangel, en krise som ble betydelig forverret da president Donald Trump i fjor besluttet å kutte store deler av USAs bidrag.
Det gjør det langt vanskeligere for FN å spille den rollen organisasjonen har hatt i utviklingsarbeid og fattigdomsbekjempelse de siste tiårene. I dag går verden i motsatt retning: Ulikhetene blir stadig større, og krig og fattigdom driver rekordmange mennesker på flukt.
«Er systemene verden har bygget for å løse felles problemer, fortsatt rustet til jobben?» lyder spørsmålet som FN-sambandet stiller i forkant av toppmøtet.
Norge vil ha reformer
Guterres er denne uken med på sin siste høynivåuke som generalsekretær. Hvem som overtar etter årsskiftet, er også et viktig spørsmål som verdens land nå skal ta stilling til.
Norge er blant mange land som håper at FN får en ny sjef som er i stand til å presse fram en ny retning og sørge for at FN igjen kan bli verdens viktigste forum for internasjonal konflikthåndtering.
Men det er også frykt for at USA, Kina og Russland vil sørge for å få valgt en svak kandidat de kan kontrollere, og at Trump-administrasjonen vil tvinge den neste FN-sjefen til å gjennomføre enda større kostnadskutt, skriver tenketanken International Crisis Group.
Også Guterres erkjenner behovet for en FN-reform, men han understreker at verdensorganisasjonen ikke må gå på akkord med sine prinsipper.
– Å oppdatere våre strukturer kan aldri bety at vi forlater våre prinsipper. Det må innebære at vi bruker disse prinsippene med enda større besluttsomhet, sier han.
Abbas nektes visum
Som vertsnasjon har USA flere ganger brukt anledningen til å nekte ledere visum slik at de ikke får delta på det FN-sambandet kaller «glitteruka».
I år er det Palestinas president Mahmoud Abbas som nektes innreise. Samtidig har både Irans president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Abbas Araghchi fått innvilget visum, ifølge amerikanske kilder – det til tross for at USA og Israel har vært i krig med Iran i snart sju måneder.
FNs høynivåuke er blitt kritisert for mange pene ord og for lite handling. Men FN-sambandet understreker at slike toppmøter også har gitt viktige resultater, enten det gjelder fattigdomsbekjempelse eller bremsing av klimaendringene.
I år har dessuten flere land enn på lenge betalt inn sitt ordinære FN-bidrag før høynivåuka. Per 14. september gjaldt det 139 land, noe som er bedre enn på 25 år.
Selv USA har rett før toppmøtet sendt FN en sjekk på 725 millioner dollar samt over 100 millioner dollar til FNs fredsbevarende arbeid. Det utgjør imidlertid bare rundt 20 prosent av hva FN mener at USA skylder.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
