Norge er et lite land, men en stor sjøfartsnasjon. Vi har skipene Forsvaret og våre allierte trenger. Rederiene og sjøfolkene må være forberedt.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at vi må være forberedt på krise og krig. Nylig sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at risikoen for en militær konflikt som involverer Norge og våre allierte, har økt.
Store norske og allierte styrker må kunne forflyttes og understøttes raskt. Ifølge Nato skjer rundt 90 prosent av militær transport ved store operasjoner med sivile ressurser som leies inn eller rekvireres.
Ved krigsfare eller krig vil sivile skip derfor raskt få en sentral rolle. Samtidig skal samfunnet fungere. Mat, drivstoff og annet skal frem. Ferger skal gå.
Det er kjernen i totalforsvaret: «Alle må bidra, for alle kan bidra» – noen militært, de fleste sivilt ved å holde hjulene i gang.
Vi har vært her før
To uker etter 9. april 1940 rekvirerte norske myndigheter handelsflåten til Nortraship, som disponerte over 1000 norske skip. Over 30.000 norske sjøfolk seilte i utenriksfart. Rundt 3000 kom aldri hjem.
Erfaringer fra Svartehavet, Rødehavet og Hormuz viser at sivile skip og sjøfolk fortsatt er viktige, men utsatte når konflikter oppstår.
I dag har vi langt færre norske sjøfolk, mens mange norske skip har utenlandsk besetning. Ved krigsfare eller krig kan vi ikke regne med at alle er tilgjengelige. Sjøfolk fra land vi er i konflikt med, kan dessuten reise spørsmål om sikkerhet og lojalitet.
Ved krigsfare eller krig kan vi ikke regne med at alle er tilgjengelige
Samtidig kan flere ha planlagt med de samme norske sjøfolkene. En tidligere skipsarbeider kan være en nøkkelperson på land, men samtidig være aktuell for Sjøforsvaret eller sivil arbeidsplikt på et norsk skip.
Skipet og sjøfolkene
Ved krigsfare er det ulovlig å angripe sivile skip og sjøfolk. Idet krig faktisk bryter ut, endres spillereglene dramatisk.
Det kan skje uten lang varslingstid. Et sivilt skip som det i dag er ulovlig å angripe, kan da på nærmere vilkår bli et lovlig militært mål dersom det transporterer våpen eller gir annen støtte av militær betydning. Sjøfolkene deltar ikke dermed automatisk direkte i fiendtlighetene og blir ikke av den grunn lovlige mål. Utgangspunktet er at de fortsatt er sivile, selv om skipet skulle bli et lovlig militært mål.
Den rettslige beskyttelsen kan likevel være en mager trøst dersom skipet lovlig kan angripes – eller fienden simpelthen ikke respekterer folkeretten.
Rederiene har ansvar
Etter skipssikkerhetsloven skal rederiene sikre sine skip mot ulovlige anslag og angrep. Risikobildet omfatter også cyberangrep, GPS-forstyrrelser, sabotasje, droner og i ytterste fall militære angrep.
Risikovurderingene og beredskapsplanene må være tilpasset trusselbildet. Planene må være kjent om bord og øves på. Sjøfartsdirektoratet må som tilsynsmyndighet følge opp.
Sjøfolkene må være forberedt
Mental beredskap er viktig for oss alle, fordi vi inngår i totalforsvaret. Det gjelder ikke minst sjøfolk, som kan få nye oppgaver allerede ved krigsfare.
Sjøfolk må vite hva som kan forventes, hvilke rettigheter og plikter de har, og hva de skal gjøre dersom situasjonen endrer seg. Det krever informasjon, opplæring og øvelser.
Denne uken samles store deler av den maritime næringen til Maritim uke i Haugesund. Beredskap står sentralt på programmet – med god grunn.
For en stor sjøfartsnasjon har statsministerens beskjed en særlig betydning.
Vi må vite hvilke skip vi trenger. Vi må også vite hvem som skal seile dem – og sørge for at de er best mulig forberedt.
Sigmund Simonsen er forfatter av «Skipssikkerhetsrett» (2022) og «Til forsvar av landet» (2019).
Terje Hernes Pettersen er medforfatter av «Skipssikkerhetsloven med kommentarer» (2010).
Arne Willy Dahl er forfatter av «Håndbok i militær folkerett» (2008).
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
