Budsjettlekkasje: 240 millioner kroner mer til å få folk i jobb

Regjeringen jobber på for å nå målet om 150.000 flere i arbeid og lover friske millioner. – En av våre aller viktigste jobber, sier arbeidsministeren.

– Vi setter av 240 millioner kroner mer, altså nesten en kvart milliard kroner, i arbeidspakka vår. Den er snart oppe i 13 milliarder kroner i året på det som er arbeidsrettede tiltak, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Hun møter NTB på en kafé sammen med Aps parlamentariske leder Tonje Brenna, som var Stensengs forgjenger.

Med seg har de to Ap-toppene tall som viser at antall unge utenfor arbeidslivet har falt med 4000 i løpet av ett år.

Men fortsatt står 110.000 unge utenfor, ifølge Nav-tallene som kom i august.

– Unge spesielt viktig

Totalt er 702.000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet.

– Det går i riktig retning, men tallene på utenforskap er stabilt altfor høye. Det er en av våre største utfordringer, og det er også en av regjeringens viktigste prioriteringer, sier Stenseng.

– Vi ser at de tiltakene vi gjør, de funker. Derfor legger vi nå trykk på det, legger hun til.

Arbeiderpartiet har satt seg et mål om å få 150.000 flere i arbeid innen 2030. De er ikke helt i rute.

– Det å få tak i de unge er spesielt viktig, fordi de står potensielt overfor et veldig langt liv utenfor arbeidslivet, sier Brenna.

Satser på flere tiltak

Stenseng og Brenna har med seg et ark som viser hva de ekstra pengene de foreslår i statsbudsjettet, som legges fram 7. oktober, skal gå til:

* 22 millioner kroner mer til forsøket med arbeidsrettet ungdomsprogram. Totalt er det satt av 194 millioner til dette neste år.

* 30 millioner kroner mer til å styrke rekrutteringsprogrammet i helse- og omsorgssektoren. Totalt foreslås det 132,6 millioner.

* 79,5 millioner kroner mer til forsøket «Enklere Nav» i Trondheim, der unge får aktivitetspenger. Totalbevilgningen blir på 96,5 millioner kroner.

* 30 millioner kroner mer til ungdomsløftet. Pengene skal gå til å bistå arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge som står utenfor arbeid og utdanning.

* 40 millioner kroner mer til midlertidige arbeidsmarkedstiltak, blant annet et forsøk med et fireårig lønnstilskudd til unge.

* 30 millioner kroner mer til Jobbsjansen for å få flere innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet i jobb. Denne satsingen har regjeringen allerede fortalt om.

* 10 millioner kroner mer til oppfølgingstiltak i Navs regi, blant annet økt bruk av individuell jobbstøtte til personer med psykiske lidelser og rusutfordringer.

– Befolkningen har endret seg

Stenseng og Brenna understreker at dette er økninger utover prisstigningen, og at det kommer på toppen av den økte satsingen de har hatt på arbeidsmarkedstiltak de siste årene.

– En del av befolkningen har endret seg. For 30 år siden var det ikke like stort behov for tiltak til unge. Da var det kanskje andre grupper som slet. Nå ser vi at unge i større grad står utenfor. Da må vi skru på politikken, sier Brenna.

Stenseng påpeker at flere unge sliter med psykisk helse og trenger tettere oppfølging.

– Det er derfor vi har ungdomsgarantien, som garanterer at du får en fast kontaktperson i Nav som følger deg opp. De arbeidsrettede tiltakene handler om en vei inn, å se muligheter, og at du både kan få helseoppfølging, men også veiledning, praksis og opplæring på arbeidsplass, sier arbeidsministeren.

Jakte jobb fremfor diagnose

Regjeringen snakker mye om prosjektet «Enklere Nav» i Trondheim, som altså får nesten 80 friske millioner kroner i budsjettforslaget.

Målet er at erfaringer herfra kan tas videre nasjonalt.

– Vi må få en slutt på at unge føler seg tvunget til å jakte diagnose fremfor å jakte arbeid. Men da må de ha noe å leve av, og det prøver vi nå ut gjennom grep som «Enklere Nav» i Trondheim og aktivitetspenger, sier Brenna.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no