Norge kommer for sent inn

EØS-avtalen er uten tvil Norges aller viktigste avtale. Med tilgang til det europeiske markedet skapes både arbeid og aktivitet i små og store samfunn i hele landet.

Avtalen gjør at bedrifter som Hydro Aluminium kan eksportere fra Sunndal, Høyanger og Karmøy. Det sammen gjelder for Elkem silisium som eksporterer fra Bremanger, Thamshavn og Salten. Det er viktig for Europa, og det er viktig for norske lokalsamfunn. Det samme gjelder for en rekke andre store og små bedrifter i Norge.

Avtalen gjør det også mulig for nordmenn å reise, studere og arbeide fritt i nesten hele Europa.

I en urolig verden kan vi ikke ta dette for gitt. EØS fortsetter å levere, men måten vi arbeider med EØS-saker på trenger en oppdatering.

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, sto frihandel og fri konkurranse øverst på dagsordenen. I dag preges Europa av krig, geopolitisk rivalisering, konkurranse om teknologi og kritiske råvarer, og et langt tydeligere søkelys på sikkerhet, beredskap, konkurransekraft og økonomisk sikkerhet.

Som en respons på en urolig verden, utvikler samarbeidet i EU seg i stor fart. Utviklingen skjer for å styrke Europa i møte med et aggressivt Russland, et stadig mer uforutsigbart USA og et Kina i rask vekst. Mye av denne utviklingen skjer utenfor virkeområdet til EØS-avtalen. Også selve regelverket har blitt langt mer omfattende. På 1990-tallet kom det ca. 200 EØS-relevante rettsakter i året. Nå er tallet opp mot 800. Sakene er dessuten ofte mer komplekse og går på tvers av flere sektorer.

Endringene i EU utfordrer Norge og stiller større krav til vår forvaltning av EØS. Men arbeidsprosessene våre har ikke endret seg tilsvarende.

I dag starter ofte arbeidet med mange EØS-saker først etter at regelverket er vedtatt i EU. Da er døren i realiteten i ferd med å lukkes for å påvirke. Flere EØS-utredninger har pekt på det samme: Norge kommer for sent inn, dersom vi skal ha best mulig mulighet til å få gjennomslag for norske interesser.

Dette gjør vi nå noe med.

18. september la regjeringen frem den største styrkingen og fornyelsen av måten vi arbeider med EØS-saker på siden 1994. Arbeidet startet allerede i fjor. Målet er å komme tidligere på, prioritere tydeligere og bruke ressursene bedre.

Det viktigste grepet er å sikre at startskuddet for EØS-arbeidet går skjer tidligere.

Vurderingen av nye regler skal begynne når EU-kommisjonen legger frem et forslag, ikke etter at EU har vedtatt det. Det er i denne mellomfasen, før EUs interne prosesser er ferdige, det reelle handlingsrommet ligger.

Et annet grep er at vi vil etablere et system for årlige nasjonale prioriteringer av EU- og EØS-saker. I en mer krevende verden må vi være tydeligere på hva som er viktigst for Norge. Alt er ikke like viktig, og vi vil bruke mest tid på de prioriterte sakene.

Når vi nå endrer systemet, gjør vi ikke dette for systemets skyld.

Dette handler om hverdagen til norske bedrifter og arbeidstagere. Det er dyrt og unødvendig å ha flere regelverk samtidig. Dette er hele poenget med det indre markedet.

Når nytt regelverk gjelder i EU, men ikke i Norge, må norske bedrifter forholde seg til andre regler enn sine konkurrenter som kjøper og selger i det samme markedet. Det fører til tekniske handelshindre, høyere kostnader og tapte muligheter. Det er en viktig grunn til at næringslivet lenge har etterspurt at Norge kommer tidligere inn og tar ned etterslepet.

Endringene var nødvendige for å sikre norske arbeidsliv og næringsliv. NHO, Norsk Industri og Fellesforbundet har vært tydelige på at dette er viktige og riktige grep. De vet bedre enn de fleste at et velfungerende EØS-samarbeid er viktig både for bedriftene og arbeidsplassene de skaper.

Disse tiltakene vil bidra til å unngå nytt unødvendig etterslep. Samtidig må vi også få ned det eksisterende etterslepet.

Regjeringen har allerede økt tempoet, men vi er ikke i mål. Her styrker vi nå samarbeidet med våre EØS-partnere, Island og Liechtenstein, slik at vi sammen får ned det gamle etterslepet.

Samtidig vil noen saker fortsatt være politisk krevende og kreve grundig behandling. De løses ikke av nye systemer. Dette er likevel kun et mindretall av sakene. De aller fleste skyldes at prosessene våre i dag er for trege og fragmenterte.

Når vi nå styrker og effektiviserer EØS-arbeidet, og med dette får ned etterslep, setter vi også Norge i en bedre posisjon når vi trenger å inngå nye tilleggsavtaler med EU, på områder som ligger utenfor EØS-avtalen, men som er viktige for Norge.

EØS-avtalen har gitt Norge økonomisk vekst og velferd i mer enn tre tiår.

Nærmere 70 prosent av norsk eksport går til EU. Samtidig utvikler verden seg, og det er blitt mer krevende å ivareta norske interesser i Europa. Da må vi også utvikle måten vi arbeider på.

Vi gjør disse grepene for å ivareta norske interesser, norske arbeidsplasser og fortsatt sikre norsk næringsliv i en urolig tid.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no