Digital sabotasje mot norsk infrastruktur blir en stadig større risiko, advarer NSM. Nå blar regjeringen opp for å hindre dataangrep og spionasje.
Kortversjonen
- NSM advarer om økt risiko for digital sabotasje mot norsk infrastruktur. Regjeringen vil styrke NSM med 188,9 millioner kroner.
- Justisminister Aas-Hansen peker på økt mengde dataangrep og nødvendigheten av bedre cyberforsvar.
- NSM-sjef Haugstøyl understreker at kraftig kunstig intelligens utfordrer sikkerheten. Spesiell fokus er på kritisk infrastruktur som strøm og kommunikasjon.
– Trussel- og risikobildet er i dag alvorlig og komplekst. Vi må være forberedt på stadige cyberangrep. Utviklingen av kraftige KI-systemer forsterker faren knyttet til dette, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NTB.
I sitt forslag til statsbudsjett for neste år foreslår derfor regjeringen å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med 188,9 millioner kroner. Det er en økning på hele 17 prosent fra året før.
Pengene skal brukes til å styrke responsen når angrep skjer, ansette flere folk og videreutvikle et varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).
– For å beskytte oss i møte med trusselbildet og den teknologiske utviklingen må vi være i forkant. Dette vil øke Norges evne til å forstå, avdekke og møte både dagens og framtidas digitale trusler, og det vil være med på å gjøre Norge tryggere, fortsetter Aas-Hansen.
Ukraina-støtte gjør oss utsatt
Justisministeren peker på at Norge de siste månedene har vært utsatt for en rekke tjenestenektangrep mot virksomheter og institusjoner.
– Du sier vi må være i forkant, men de angrepene du viser til, virker som de har tiltatt den siste tiden. Kan det skyldes at vi er bakpå?
– Det er dessverre grunn til å tro at mengden dataangrep bare vil øke fremover, som er noe av bakgrunnen for styrkingen av NSM. Vi trekker lærdom fra Ukraina, hvor cyberangrep er en del av det hybride.
– Vi forskånes ikke for dette i Norge. Vi er en aktiv støttespiller for Ukraina, og det er også med på å gjøre oss utsatt, sier Aas-Hansen.
Samtidig understreker hun at myndighetene ikke kan løse utfordringene alene. Norske virksomheter må ta rådene fra sikkerhetsmyndighetene på alvor og ruste opp eget cyberforsvar, fastslår hun.
– Det å ta på alvor og etterleve de rådene som NSM gir, slik at vi får opp motstandskraften, har avgjørende betydning.
– Sannsynlig med sabotasje
Justisministeren er på Fornebu utenfor Oslo når NTB ringer mandag formiddag. Der åpnet hun den årlige cyber- og digitaliseringskonferansen sammen med NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl.
Han advarer om at trusselbildet er i ferd med å endre karakter.
– Vi forholder oss til E-tjenesten og PSTs beskrivelse av trusselsituasjonen, og den er alvorlig. Vi ser blant annet at man beskriver det som sannsynlig med sabotasje mot norsk kritisk infrastruktur, sier Haugstøyl til NTB.
Han viser da til sabotasje mot samfunnskritiske tjenester som strøm, vann og mobil-, fiber- og satellittnett.
– Sabotasje kan også skje digitalt, det trenger ikke være fysisk sabotasje.
– I tillegg ser vi at cyber blir brukt til spionasjeformål – både for å stjele informasjon og for å legge til rette for fremtidige sabotasjehandlinger, sier Haugstøyl.
Kraftig KI en utfordring
NSM-sjefen peker på at stadig kraftigere kunstig intelligens gjør angrepene raskere og mer krevende å stanse.
– Vi må være godt forberedt på det, og det er vel det vi ser på som den største trusselen per nå. Da må vi jobbe i fredstid med å etablere bedre robusthet i vår kritiske infrastruktur, sier han.
Også justisministeren er tydelig på hva hun frykter aller mest.
– Det som vi ruster oss særlig mot, og som vil komme i den første langtidsplanen for sivil beredskap, er særlig strøm og ekomutfall. Hvis det treffer oss bredt, samtidig og i stor skala, vil det være veldig krevende for oss, sier Aas-Hansen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no







