Etter at Norges Bank satt opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i september, fulgte bankene etter og hevet sine renter.
Boliglånet blir dyrere, og samtidig får du mer for å ha penger i banken.
Men innskuddsrentene er satt opp langt mindre enn boliglånsrentene i flere tilfeller hos store banker. Med andre ord, rentene banken selv tar seg betalt øker mer enn det de betaler ut til folk.
For noen sparekontoer og beløpsgrenser er renten hevet med så lite som 0,10 prosentpoeng.
Les også
Samme fond – tre ganger så dyrt
– Nok er nok
I Norges største bank har DNB valgt å øke renten på innskudd med mellom 0,25 og 0,1 prosentpoeng på sin standard sparekonto.
På Sparekonto Pluss, hvor du fra nyttår kun kan gjøre fire gebyrfrie uttak i året, økes renten med 0,1 prosentpoeng for alle summer under to millioner kroner. Beløp som overstiger to millioner får 0,25 prosentpoeng økning i renten.
Denne meldingen gikk ut til kunder 28. september:
Kristian Susnic er kunde i DNB og reagerer kraftig på bankens grep. Han har også klaget til banken gjennom kundeservice.
– DNB er lik staten. Og at det er de som holder på slik, det er bare tøys. De gjemmer seg bak formaliteter, men realiteten er at det er Ryanair-nivå på kundeservicen. Samtidig får staten mye mer penger, mens de skrur dem som prøver å spare. De gir kundene fingeren, sier han til E24.
Sliter du med økonomien etter høy prisvekst og Norges Banks rentehevinger? Da vil vi gjerne snakke med deg. Ta kontakt med E24s journalist på truls.lier@e24.no.
Susnic mener han får inntil 0,5 prosentpoeng bedre sparerente i andre banker. Nå er han klar på at DNB skal byttes ut.
– Overskuddslikviditeten kommer jeg til å flytte et annet sted. Nok er nok med DNB og dårlige unnskyldninger, sier han.
– Skjønner at folk blir bekymret
Ina Helen Østby, leder for eksternkommunikasjon for personmarkedet i DNB, sier banken forstår at høyere priser og renter påvirker hverdagen til folk.
– Vi skjønner at folk blir bekymret for egen økonomi. Dette snakker vi med titusenvis av kunder om hver dag, skriver hun i en e-post til E24.
Hun påpeker at «de aller fleste» av kundene har fått en økning på 0,25 prosentpoeng på sparekonto, mens fem av ni innskuddsprodukter har økt med 0,2 eller 0,25 prosentpoeng.
– Når DNB justerer renter, gjør vi en helhetlig vurdering av flere faktorer. Derfor kan endringer i boliglånsrenter og innskuddsrenter bli ulike, sier Østby, som selv mener banken har gode priser i forhold til konkurrentene.
Dette er ikke første gang innskuddsrenten henger etter boliglån.
Flere ganger tidligere har bankene satt opp innskuddsrenten mindre enn boliglånsrenten. Det skjedde også etter forrige renteheving fra Norges Bank i mai.
Nekter å stille til intervju
E24 har stilt flere av Norges største banker spørsmål om hvorfor innskuddsrenten økes mindre enn boliglånsrenten.
Vi har bedt om intervju med bankene, og om å få stille spørsmål til de som tar avgjørelsen om rentejustering på personmarked. Bankene har i stedet valgt å kun svare skriftlig via sine kommunikasjonsavdelinger.
Alle trekker frem konkurransen mellom bankene, uten å gå nærmere inn på hva det innebærer.
E24 har spurt direkte om hva vil det si å tilpasse seg konkurransen, og om det rett og slett bare betyr at bankene kollektivt ikke setter opp innskuddsrentene like mye som for boliglån.
Ingen av bankene svarer direkte på det spørsmålet.
– Ikke riktig å tallfeste
Sparebank 1 Sør-Norge mener «marginsituasjonen i markedet er et viktig bakteppe», og hevder at de fortsatt skal være konkurransedyktige på boliglån og innskudd etter endringene.
– Konkurransen mellom bankene på utlån og innskudd er sterkere, og marginene på lavere nivåer, enn på svært lenge, svarer kommunikasjonssjef Craig Russell Lundervik Bøthun på e-post.
– Hvor mye tjener dere på å ikke sette opp renten like mye på innskudd?
– Innskudd i banken bidrar inn i bankens totale funding- og likviditetssituasjon, der vi skal ha en viss mengde innskudd, egenkapital og fremmedkapital som grunnlag for utlån og andre forpliktelser. Bankens inntjening er et produkt av mange faktorer, blant annet marginene mellom innskudd og lån. Det blir ikke riktig å tallfeste effekten for innskudd alene, svarer Bøthun.
Sparebanken Norge sier at «målet er alltid å tilby konkurransedyktige vilkår til kundene våre, samtidig som vi sikrer en sunn og bærekraftig drift av banken over tid».
– Renten på innskudd fastsettes ikke automatisk likt for alle innskuddskontoer når Norges Bank endrer styringsrenten. Når vi vurderer renteendringer, ser vi blant annet på finansieringskostnadene som banken har og konkurransesituasjonen, svarer Simen Løland Aarskog, konserndirektør for personmarked region midt, gjennom en e-post fra kommunikasjonsavdelingen.
Nordea svarer at banken tilpasser seg markedet og konkurransen.
– Nordea skal være konkurransedyktige både på innskudd og utlån, og våre rentejusteringer gjøres basert på egne analyser og vurderinger av våre produkter og finansieringskostnader, svarer kommunikasjonsrådgiver Frida Daae Hessen på e-post.
– Vi oppgir ikke lønnsomhet på enkeltprodukter. Samlede inntekter og resultater fremgår av våre offentlige regnskaper.
Håver inn
Bankene tjener store summer.
DNB, Norges klart største bank, hadde et overskudd før skatt på 54 milliarder kroner i 2025. Totalt betalte storbanken ut et utbytte på 26,6 milliarder kroner til aksjonærene. Den norske staten er største aksjonær i DNB, og eier rundt en tredjedel av selskapet.
Nordea, som er store i Sverige, Danmark og Finland i tillegg til Norge, tjente 6,3 milliarder euro før skatt totalt sett i fjor. Det tilsvarer rundt 70 milliarder kroner.
Sparebanken Norge tjente 8,1 milliarder kroner før skatt i 2025, mens Sparebank 1 Sør-Norges overskudd var 8,3 milliarder.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
