Siden 1972 har 27 sekunder blitt plusset på verdens klokker. Nå vurderer forskere å endre ordningen for å unngå enorme tekniske problemer.
Kortversjonen
- Forskere vurderer å avskaffe bruk av ekstrasekunder for å unngå tekniske problemer.
- Jorden roterer raskere, noe som kan kreve fjerning av et sekund, noe som aldri har skjedd før.
- Forslag om å kompensere med en ekstra time hvert tusenår kan dytte problemet langt inn i fremtiden.
Ekstrasekundet ble sist lagt til i 2016. Jordens rotasjon er nemlig ikke helt jevn, og verdens koordinerte universaltid (UTC) må tidvis justeres for å kompensere for denne ujevnheten.
Praksisen er allerede bestemt avskaffet innen 2035, men før den tid møter verdens tidtakere et nytt problem. De siste årene har jorden begynt å rotere raskere, og det kan snart bli nødvendig å fjerne ett sekund.
Det har aldri blitt gjort før, og forskere er redd det kan skape kaos i verdens digitale systemer.
– Det kan resultere i store teknologiske feil i telekommunikasjon eller elektriske nettverk eller satellittnavigasjon, sier Setnam Shemar, sjefforsker ved National Physical Laboratory, som har ansvar for alt klokkerelatert i Storbritannia, til Financial Times.
Fremtidens problem
Mellom tirsdag og torsdag denne uken skal forskere stemme over om «skuddsekundet» skal erstattes av en «skuddtime». Det betyr at vi først kompenserer for de ekstra sekundene når 3600 av dem har passert, noe som kan ta et årtusen.
Hvorvidt de tekniske systemene da tåler en ekstra time, blir i så fall ikke vårt problem. Den foreslåtte løsningen dytter problemet langt inn i fremtiden – men representerer også et brudd med fortiden.
Samtidig må tiden kompenseres for på ett eller annet tidspunkt. Hvis ikke kan klokken vise midnatt midt på dagen om flere tusen år.
9.192.631.770
Shemar tror uansett ikke at «skuddtimen» noen gang kommer til å bli implementert «fordi livet vil være så forskjellig på jorden tusen år fra nå», sier han ifølge The Telegraph.
Ett sekund var tidligere definert som en 86.400-del av tiden det tar solen å nå samme punkt på himmelen fra en dag til en annen.
I 1967 ble ett sekund i stedet knyttet til cesiumisotopen 133-Cs. Ett sekund har siden det vært definert som tiden det tar for isotopen å vibrere 9.192.631.770 ganger. Med endringer i jordens rotasjon må atomklokken tidvis stilles for å holde tritt med den astronomiske tiden.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
