Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål.
Norske utslipp skal kuttes med 55 prosent i 2030 og 70-75 prosent i 2035.
Men Norge kutter ikke nok på hjemmebane, og ligger an til å måtte kjøpe klimakvoter.
Regjeringen har bedt Stortinget om en fullmakt på hele 26 milliarder kroner til å kjøpe klimakvoter, ifølge statsbudsjettet for neste år.
Les også
Økt risiko i høyrentefond: – Blitt mer som aksjefond
– Dette er nybrottsarbeid som Norge gjør, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap).
– Lykkes vi med dette, kan vi både bidra til internasjonale utslippskutt og at vi får opp et viktig marked i verden.
– Øker veddemålet
Strategien med omfattende kjøp av klimakvoter møter skepsis fra flere hold.
– Regjeringen øker veddemålet på klimakvoter som løsningen på Norges klimamål, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).
– Jo mer penger vi bruker på kvotekjøp i utlandet fremfor å omstille eget næringsliv, jo vanskeligere blir omstillingen her hjemme, sier hun.
Hun avviser ikke å bruke norske penger til kutt i utlandet.
– Jeg syns bare ikke at det skal gjøres i stedet for å omstille norsk industri og næringsliv. Jeg mener at penger til Klimainvesteringsfondet som bidrar til omstilling i mellom- og lavinntektsland er kjempegod politikk. Jeg er skeptisk til regjeringens ansvarsfraskrivelse når det gjelder kvotekjøp.
Les også
Riksrevisoren om norsk klimapolitikk: – Kritikkverdig
Les også
Klimakvoter kan bli dyre: – En viktig advarsel
– Hengende etter
– Vi sponser den grønne omstillingen i andre land, og så blir vi selv hengende etter, sier Lars Haltbrekken (SV).
– Det er kjempeviktig å satse på fornybar energi i Afrika, og det skal Norge definitivt bidra til. Men det kan ikke gå på bekostning av omstillingen her hjemme, sier han.
Det gjør det heller ikke, mener klimaministeren.
– Jeg er ikke med på at dette betyr at man veksler inn omstilling i Norge, for omstilling i Norge skal også skje i høyt tempo, sier Sigrun Aasland.
Usikker på effekten
Haltbrekken mener at Norge og industrien må omstilles, men erkjenner at det trolig vil bli dyrere enn å kjøpe klimakvoter.
– Det vil det sannsynligvis bli, ja.
SV-nestlederen stiller spørsmål ved effekten av en del av kvotene, blant annet fra solceller i Zambia og utfasing av fossilsubsidier i Usbekistan.
– Er dette ting som kommer på grunn av at Norge betaler, eller er det ting som uansett ville ha kommet? spør han.
Klimaministeren påpeker at kvotene skal dokumenteres.
– Det blir jo ikke utbetalt en krone før det er et godt gjennomført prosjekt som kan dokumentere resultater i form av utslippskutt, sier Aasland.
Usikker tilgang på kvoter
Flere fagmiljøer har advart mot å satse på kvotekjøp for å nå klimamålene:
- Miljødirektoratet har sagt det kanskje ikke er nok kvoter tilgjengelig, og anbefalt å kutte mest mulig hjemme.
- Riksrevisjonen har påpekt at tilgangen på kvoter er usikker.
- Også Klima- og miljødepartementet ser risiko for at Norge ikke får tak i nok kvoter, ifølge Grønn bok.
– Det kan bli veldig dyrt, og det er ikke sikkert at vi finner dem heller. Derfor er det sikrest å begynne med å kutte utslippene her hjemme, sier Haltbrekken.
Les også
Regjeringen inngår en rekke kvoteavtaler
– Tror og håper
Statsråden tror at kvotene vil være tilgjengelige.
– Jeg tror det er mulig og håper det er mulig, og det jobbes hardt nå med å få det på plass. Norge ligger langt fremme i verden med å jobbe med dette, sier Aasland.
Norge har intensjonsavtaler med flere land om kvotekjøp.
– Jeg tror det er et viktig bidrag i en tid der internasjonal bistand går ned og i en tid hvor fornybare energiinvesteringer trenger å komme opp, sier klimaministeren.
Planla større kutt innenlands
I regjeringserklæringen Hurdalsplattformen fra 2021 satte Ap og Sp et ambisiøst mål om å kutte de innenlandske utslippene med 55 prosent innen 2030.
Siden har statsministeren påpekt at dette ikke var juridisk forpliktende, men bare et politisk mål.
– Det viser at den norske regjeringen har vært helt utrolig god på å sette mål, og helt elendig eller – hvis det er lov til å si – ræva på å følge dem opp, sier Haltbrekken.
I fjor vedtok Stortinget et enda mer ambisiøst kuttmål for 2035. Aasland mener at regjeringen vil holde trykket oppe i klimapolitikken.
– Vi viser i Grønn bok at med dagens og planlagt politikk ligger vi an til å kutte med 66 prosent innen 2035, og målet er 70-75 prosent. Derfor sier vi også en del om hva vi må forsterke for å nå det målet, sier klimaministeren.
– Nå er det for sent
Når regjeringen bruker mer penger til kvoter, vil det gå på bekostning av nasjonal klimapolitikk, mener Zero-leder Stig Schjølset.
– Nå dropper vi utslippskutt i Norge i bytte mot kutt ute der klimaeffekten er veldig usikker, sier han.
Ifølge Schjølset var regjeringen ikke villig til å gjøre det som skulle til for å nå målet fra Hurdalsplattformen om 55 prosent kutt innenlands innen 2030.
– Det er det ingen som snakker om lenger, sier han.
– Hva tenker du om det?
– Hvis de hadde startet etter Hurdalsplattformen med en god klimapolitikk, med krav og CO2-avgifter og støtte til næringslivet fra Enova og andre ordninger, så hadde det vært mulig å nå det målet. Men da måtte man ha startet for fem år siden. Nå er det for sent, sier Schjølset.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
