Jordens unormalt raske rotasjon kunne ha gjort det nødvendig å fjerne ett sekund fra verdens klokker. Nå har forskere bestemt at problemet skal dyttes tusen år inn i fremtiden.
Beslutningen ble tatt på Generalkonferansen for mål og vekt i Versailles torsdag.
– Det er bra, det fjerner mange bekymringer, sier Norges tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet til NTB.
Både problemet og løsningen kan fremstå gåtefull for mange, men kan forklares slik:
Siden 1972 har 27 sekunder blitt plusset på verdens klokker, sist i 2016. Jordens rotasjon er nemlig ikke helt jevn, og verdens koordinerte universaltid (UTC) må tidvis justeres for å kompensere for denne ujevnheten.
Praksisen er allerede bestemt avskaffet innen 2035, men de siste årene har jorden begynt å rotere raskere, og det kunne derfor ha blitt nødvendig å fjerne ett sekund fra klokkene innen ett av de nærmeste årene.
Det har aldri blitt gjort før, og forskere var redd det kunne skape kaos i verdens digitale systemer. Situasjonen tvang fram torsdagens avstemning.
3600 sekunder
Der besluttet forskere at tidsforskjellen mellom jordens klokker og den astronomiske tiden først skal kompenseres når det er en time forskjell mellom dem. Det tilsvarer 3600 sekunder og vil først inntreffe om rundt tusen år.
– Beslutningen sier ingenting om hvordan man skal håndtere det, bare at man skal tillate en forskjell på 3600 sekunder, sier Hauglin.
Men tidsforskjellen må også kompenseres for på ett eller annet tidspunkt. Hvis ikke kan klokken vise midnatt midt på dagen om flere tusen år.
– En mulighet er at det blir en slags skuddtime. Dette vet vi at man kan håndtere, det gjør vi i Norge to ganger i året når vi går til og fra sommertid, fortsetter Hauglin.
9.192.631.770
Skuddsekunder er upopulære blant mange tekselskaper, og de har ulik praksis i hvordan de legger til den ekstra tiden i sine systemer.
– Det å legge til et sekund er også forbundet med risiko, og man har sett store organisasjoner som har valgt å ikke gjøre dette hoppet, eller smøre sekundet ut over et døgn. Da mister man verdien av det det betyr å snakke om bestemte klokkeslett, sier Hauglin.
Ett sekund var tidligere definert som en 86.400-del av tiden det tar solen å nå samme punkt på himmelen fra en dag til en annen.
I 1967 ble sekundet i stedet knyttet til cesiumisotopen 133-Cs. Ett sekund har siden det vært definert som tiden det tar for isotopen å vibrere 9.192.631.770 ganger. Med endringer i jordens rotasjon må atomklokken tidvis stilles for å holde tritt med den astronomiske tiden.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
