Onsdag kom en dom fra Høyesterett som kan vise seg å få store konsekvenser for norsk arbeidsliv.
Der ble grensene for «særlig uavhengig stilling» i større grad trukket opp enn de har vært til nå. Thommessen-advokat Anders Sundsdal er klar på at dommen endrer hvordan man må se på saken.
– Jeg tenker at det er en tydelig innstramming, i hvert fall i forhold til hvordan dette har vært håndtert ute i virksomhetene frem til nå, sier han.
Les også
Bytt bank og spar tusenvis på boliglånet
Resultatet er at det trolig er mange arbeidstakere som nå er feilaktig klassifisert som særlig uavhengig. Sundsdal sier det er lett å rette tankene mot konsulentbransjen.
– Der vet vi at det er ganske mange som er klassifisert som særlig uavhengig, så da kan man tenke at det blir en ekstra problemstilling.
Må ha reell frihet
Å være særlig uavhengig tilsier at man er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og overtidsbetaling.
En rapport fra 2014 estimerte at dette gjelder om lag 20 prosent av alle arbeidstakere.
Det Høyesterett nå har slått fast, er at det kreves ganske stor grad av frihet for at noen kan ha en slik rolle.
I den aktuelle saken, som handlet om en prosjektleder i et byggefirma, ble den ansatte bundet opp av en massiv arbeidsmengde, eksterne frister og krav til fremdrift. Han hadde heller ingen å delegere arbeidsoppgaver til.
Retten slo da fast at han ikke var å regne som særlig uavhengig, selv om han hadde hatt mulighet til å styre når og hvor han jobbet, og at han selv organiserte arbeidet mellom flere prosjekter.
Det nye er dermed at også ytre rammer må regnes inn.
– Hvis du ikke har frihet og selvstendighet til å bestemme arbeidsmengde og -plassering, så nytter det ikke at du har kjempehøy lønn, en flott tittel eller ganske stor frihet i hvordan du gjør arbeidet ditt, sier Sundsdal.
Hvor går grensen?
Kollega Jostein Opdahl-Jenssen er samtidig tydelig på at dommen slett ikke etterlater noen klokkeklar rettstilstand. Årsaken er at den konkrete saken var så spesiell.
– Dette var en arbeidstaker som var under stort press utenfra, uten mulighet til å delegere eller omfordele internt. Sånn sett var det ikke et grensetilfelle når man ser på de ytre rammebetingelsene, sier han.
Spørsmålet nå er hvor grensen går: Hvor mye frihet man har til å styre selv, kontra hvor mye man er bundet opp av frister, møter, kunder og andre ytre forhold.
– Jeg synes fremdeles det er uavklart hvor grensen skal trekkes i praksis, men i mange tilfeller er det fortsatt mulighet til å benytte unntaket, gitt at den ansatte har reell mulighet til å styre egen arbeidstid og -mengde, sier Opdahl-Jenssen.
Les også
Konsulent-toppene: Slik får du drømmejobben
Ber om klarhet
Denne type uklarhet vil være uheldig, sier SMB Norge-sjef Jørund Rytman.
SMB Norge er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter. Foreningen gikk inn som partshjelp for arbeidsgiversiden i Høyesterett.
Sjef i SMB Norge.
Rytman sier de nå må sette seg grundig inn i dommen og hvilke konsekvenser den får i praksis.
– Det er viktig at bedriftene får tydelig veiledning om hvor grensene går, slik at de kan innrette seg etter regelverket uten unødvendig usikkerhet og mer administrasjon, sier han.
SMB Norges utgangspunkt er at mange småbedrifter har nøkkelmedarbeidere med stort ansvar, uten at de nødvendigvis har en formell lederstilling.
– Disse bedriftene trenger fleksibilitet for å håndtere varierende arbeidsmengde og kundenes behov.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
