Macron etter protestene: – Landet trenger ro og orden, ikke eskalering

Nær 1800 pågrepet og 500 politifolk skadet, etter protestene. I byen Limoges falt til slutt klokketårnet på det 140 år gamle rådhuset etter at det ble satt i brann.

Søndag var det dagen derpå i Frankrike etter en natt med ødeleggelser og opptøyer i en rekke byer.

Nær 1800 personer ble pågrepet og rundt 500 politifolk ble skadet i lørdagens voldsomme demonstrasjoner i Frankrike, ifølge innenriksdepartementet. Det melder Reuters.

I Paris alene er 855 pågrepet, som er et rekordhøyt tall. En person fikk hjertestans under demonstrasjonene og døde, ifølge Reuters.

– Ingenting rettferdiggjør vold, sier Frankrikes president Emmanuel Macron søndag kveld.

Han oppfordret alle parter til å «utvetydig fordømme all vold og oppfordre til ro».

– Landet trenger ro og orden, ikke eskalering, la han til.

Han lover også full åpenhet om politiets håndtering av demonstrasjonene. Regjeringen har varslet krisemøte mandag morgen.

Klokketårn brast sammen

Frankrikes største fagforbund CGT sa lørdag kveld at det til sammen var rundt 800.000 mennesker i gatene. Innenriksdepartementet oppga at 550.000 demonstranter deltok.

Demonstrasjonene utviklet seg til voldelige opptøyer. Butikker ble plyndret, og offentlige bygg ble satt i brann i en rekke franske byer. Bildene dagen derpå viste ramponerte gater, knuste vinduer og utbrente biler.

– De som ødela må betale. De som plyndret må erstatte, sa Emmanuel Macron søndag kveld.

Rådhuset i Limoges ble i stor grad ødelagt i en brann som maskerte personer hadde startet etter å ha brutt seg inn. Det var over 140 år gammelt.

– Er i sjokktilstand.

Frankrike er vant til protester. Men det som skjedde lørdag, er likevel helt utenom det vanlige.

– De fleste franskmenn er i sjokktilstand i dag. De har ikke sett et voldsnivå som det de så lørdag, sier Franck Orban. Han er førsteamanuensis i fransk ved Høgskolen i Østfold.

– Det vi har sett nå, er et nytt nivå, ikke minst i antall arrestasjoner, sier Kjerstin Aukrust, professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

– Det er bilder som sjokkerer. Spesielt det vi så fra rådhuset i Limoges og alle butikkene som er blitt plyndret. Til og med statuen av Marianne, som er symbolet på republikken, har folk gått løs på.

Hånden ble sprengt bort

Den omfattende uroen kommer etter flere uker med det som startet som skoledemonstrasjoner. Også fagforeninger og Gule vester-bevegelsen har sluttet seg til protestene.

Innenriksminister Laurent Nuñez stanset bruken av sjokkgranater i forrige uke etter at en 15 år gammel gutt i Lens mistet hånden etter å ha plukket opp en slik politigranat som deretter eksploderte.

Blanding av grupper

Statsminister Sébastien Lecornu har lagt skylden for volden på «ekstreme ytre venstregrupper» og kriminelle.

Franck Orban sier at de involverte er en blanding av ulike mennesker med ulike interesser.

I utgangspunktet var det en demonstrasjon mot dårlige skoler og vanskelige levevilkår.

I tillegg har det han beskriver som anarkistgrupper, såkalte black blocs, blandet seg inn. De ønsker å skape kaos og slåss med politiet. De er kledd i svart, godt utstyrt og går iblant løs på symboler på statsmakten, sier Orban. Noen av dem kan komme reisende fra utlandet.

– På toppen har du ungdom som benytter slike anledninger til å plyndre. De kan komme fra fattige forsteder, og raider butikker. Målet deres har ingenting med protestene å gjøre, sier Orban.

Til slutt mistet både de som organiserte demonstrasjonen og politiet kontrollen, sier han.

Orban sier at det ikke er første gang offentlige bygninger blir angrepet slik de ble lørdag, men at det er sjelden.

– Det som skjedde, var ganske nytt i intensitet. Det er statsmakten som er under angrep, sier Orban.

Han sier at staten står overfor et dilemma: hvordan den skal stoppe volden uten selv å bruke for mye vold.

Opptøyene kommer på et vanskelig politisk tidspunkt. Til våren er det presidentvalg.

– Det er valgkamp, og Macron er nesten ferdig som president. Det er en svekket fransk statsmakt som skal konfrontere dette, sier Orban.

Franck Orban

Førsteamanuensis i fransk ved Høgskolen i Østfold.

Macron varsler straff

Macron lover i en melding på X at «de som utøver hærverk, angriper administrative kontorer eller forretninger, eller driver med plyndring – til og med i rådhusene våre – vil bli straffeforfulgt».

Opposisjonspolitiker Marine Le Pen, som håper å bli landets neste president, fordømmer opptøyene. Hun hevder at det ytre venstre-partiet til Jean-Luc Mélenchon, en annen kandidat som stiller til valg, hadde «legitimert volden».

Jean-Luc Mélenchon, som hadde støttet demonstrasjonene og elevprotestene, oppfordret demonstrantene til å avstå fra plyndring. Det er «i strid med våre metoder», sa han.

Aukrust tror at det som har skjedd også kan få betydning i valgkampen.

– Jeg tror mange av presidentkandidatene vil være talerør for elevenes opprinnelige krav. Så vil kanskje høyresiden spille mer på ro og orden, så det vil ha en polariserende effekt også i valgkampen.

Demonstrasjoner utenfor Frankrike

Mobiliseringen har også gjenopplivet den regjeringskritiske Gule vester-bevegelsen, som i 2018 arrangerte gateprotester mot Macrons regjering på grunn av planlagte drivstoffavgifter.

Bevegelsen har oppfordret både lærere, studenter, arbeidere, pensjonister og bønder til å delta.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no