Avinor må planlegge for å dekke 1 til 1,5 milliarder kroner mer frem mot 2030 som følge av kostnadsøkninger.
Det sier Anders Kirsebom, konserndirektør i Avinor og leder for flyplassprosjektene, til E24.
De to flyplassene skulle opprinnelig koste til sammen 13,9 milliarder kroner, målt i 2027-kroner. Nå ligger prosjektene an til å bli rundt 10 prosent dyrere.
Den statseide flyplassoperatøren understreker at kostnadsøkningene er estimater og blant annet avhenger av pågående forhandlinger med leverandører. Kirsebom venter å kunne legge frem fullstendige prognoser i starten av 2027.
Slik det ser ut nå, havner regningen hos Avinor, som må finne en måte å dekke inn kostnadene på. Avinors inntekter kommer hovedsakelig fra avgifter og kommersiell virksomhet på flyplassene.
– Vi mener det er urimelig at sivil luftfart skal plukke opp regningen. Det er forhold vi følger opp, spesielt overfor Forsvaret og departementene, sier han.
Konserndirektør og styreleder for flyplassprosjektene i Bodø og Mo i Rana
I statsbudsjettet for 2027 går det frem at Bodø hadde en kostnadsramme på 8,5 milliarder i 2027-kroner, og Mo i Rana 5,3 milliarder. Begge beløpene blir nå høyere.
Klinsj med Forsvaret
Ifølge Avinor er det flere årsaker til at flyplassprosjektene blir dyrere enn planlagt. I Bodø skal flyplassen flyttes 900 meter, blant annet for å frigjøre arealer til byutvikling.
En stor del av kostnadsøkningen i Bodø skyldes at Forsvaret skal opprettholde en betydelig tilstedeværelse i området. Sikkerhetssituasjonen har endret seg siden prosjektet ble planlagt, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Det har ført til nye behov og økte kostnader.
I februar skrev NRK at Avinor og Forsvaret krangler om en ekstraregning på 200 millioner.
– Vi er på en måte Forsvarets venn og forstår godt at sikkerhetsbildet endrer seg, men det er klart at prosjektet har jo blitt dyrere på grunn av at forutsetningene har endret seg, sier Kirsebom til E24.
Han sier videre at det er en betydelig regning på flere hundre millioner som «vi ønsker å plassere et annet sted enn på sivil luftfart».
Forsvarets fortsatte tilstedeværelse har ifølge Kirsebom endret både utformingen og gjennomføringen av Bodø-prosjektet. Avinor har måttet flytte sivile funksjoner vestover og tegne om løsninger fordi Forsvaret fortsatt trenger arealer.
Han trekker frem sprengningsarbeidet som et eksempel. Planen var å sprenge i stor skala og flytte massene. Med forsvarspersonell på området måtte arbeidet i stedet utføres med mindre ladninger.
– Vi brukte mye lengre tid. En helt annen type gjennomføring som var titalls millioner dyrere, sier Kirsebom.
Nye sikkerhetsregler har også ført til endringer i terminalen og behov for mer utstyr.
Samtidig erkjenner Kirsebom at Avinor undervurderte kostnadene ved å gjøre den nye flyplassen driftsklar, blant annet å få teknikken på plass, trene personell og få nødvendige godkjenninger.
– Da blir det noe dyrere
I Mo i Rana har både Avinors egne valg og krevende grunnforhold økt regningen. Selskapet valgte en større terminal enn i forprosjektet, slik at flyplassen kan håndtere et innenlandsfly og et utenlandsfly samtidig.
– Tanken var at når vi først bygger, så må vi bygge ordentlig for fremtiden, og da blir det noe dyrere, sier Kirsebom.
Fyllingen under terminalen og driftsbygget tinte ikke i midten. Byggene måtte derfor fundamenteres med peler ned til fjell. Kirsebom sier at risikoen var beskrevet i prosjektgrunnlaget, og at den slo til.
Avinor hadde også undervurdert behovet for blant annet sandlager, tankanlegg og kjøretøy til driften.
Arbeidet ga ekstra kostnader og utsatte åpningen fra før sommeren 2027 til september samme år. Ifølge Kirsebom er prosjektet i rute til den nye åpningsdatoen.
Varsler diskusjon
Kirsebom erkjenner også svakheter i Avinors planlegging, og sier at han «ikke er fornøyd med å gå over med 1-1,5 milliarder kroner.
– Ideelt sett skulle vi ha klart å styre dem innenfor prosjektrammen, sier Kirsebom.
– Det er en del kostnader som vi kunne ha håndtert bedre i forprosjektene og planlagt bedre. Så det er en kombinasjon av at vi burde ha planlagt bedre, og litt uforutsette forhold, sier han.
Han sier at han likevel mener at Avinor har «god kontroll og styring» på prosjektene.
– Også får vi ta en diskusjon med departementet om deler av dette, også får vi ta den andre med flyselskapene, sier han.
I Bodø sikter Avinor mot åpning i oktober 2029. Kirsebom beskriver mulige nye beslutninger om Forsvarets tilstedeværelse som den største gjenværende usikkerheten.
Han vil derfor ikke garantere at det ikke blir nye overskridelser.
– Jeg kan bare garantere at vi skal overvåke og styre prosjektet godt, sier Kirsebom.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
