Den norske kronen har styrket seg så langt i 2026, og den trenden bare fortsetter.
– Kronen er jo på en måte vinneren, sier Handelsbanken-strateg Nils Kristian Knudsen.
Sjefstrateg for aksjer, valuta og renter i Handelsbanken
Han viser til at kronen har gjort det best av G10-valutaene både forrige uke og så langt i 2026.
Kronen er på sitt sterkeste mot euroen siden starten i 2023, for tre og et halvt år siden. Mandag har euroen blitt handlet for under 10,56 kroner, ifølge tall fra Infront.
Les også
Slik kan boblesprekk i AI gi kryptorally
Dollaren har også blitt billigere i år, selv om utviklingen har svingt litt mer enn for euroen.
De siste dagene har dollaren vært under 9,42 kroner på det laveste. Det er opp fra under 9,2 kroner, som dollarkursen var nede på i både mai og september. Likevel er det betydelig under nivået ved nyttår, da den lå på rundt 10 kroner.
– Idealregime for kronen
Tre ting er viktig når man skal forklare hvorfor kronen har blitt sterkere, forteller Knudsen.
- Høy rente i Norge
- Høye priser på olje og gass
- God risikoappetitt i markedet
Renten i Norge ligger høyere enn flere andre steder, inkludert eurosonen. Isolert sett gjør høy rente at det er mer attraktivt å plassere penger i Norge, og etterspørselen etter kroner øker. Knudsen trekker også frem at den økonomiske veksten i Norge «er god nok», selv om den ikke er sprek.
Olje- og gassprisene har vært høye siden mars da krigen i Midtøsten startet. De siste månedene har det kommet et løft for begge, og særlig gass, etter eskalering av konflikten. Dyrere olje og gass gir økte inntekter både til staten og oljeselskapene, og kan trekke oppover for norsk økonomi.
Kronekursen mot euro, der nedgang betyr svakere euro og sterkere krone:
I aksjemarkedet har pilene totalt sett pekt oppover i år, men særlig teknologiaksjer opplevde i forrige uke litt mer uro i møte med bekymring for prisvekst og rente.
Knudsen påpeker at man kunne tenke seg at usikkerhet i markedet og høyere oljepris skulle gagne dollaren, men det har ikke skjedd nå. Dollaren regnes gjerne som en trygg havn, som investorer søker mot i urolig tider i stedet for små valutaer som den norske.
Alt i alt mener sjefstrategen at markedet holder seg godt oppe, og at verdensøkonomien har taklet situasjonen bedre enn man kanskje hadde lagt til grunn.
– Da er vi fremdeles inne i noe vi kan kalle et idealregime for kronen. Vi nyter godt av et bra bytteforhold, det er høye priser på olje og gass, og den underliggende risikoappetitten er god.
Overrasket
Spørsmålet er hvor lenge dette kan vare. Der er det genuin usikkerhet, mener Knudsen.
– Så lenge bildet ikke endrer seg, så kan jo det her fortsette litt til.
Handelsbanken hadde i utgangspunktet sett for seg at kronen skulle ligge på rundt 11 kroner mot euroen ved utgangen av året, og at man måtte til starten av neste år før man så litt kronestyrking.
– Vi er nå på det nivået hvor vi så for oss at kronen skulle ende på litt lengre sikt. Overraskelsen er at vi har kommet så fort til nivået vi har i dag.
– Du har 40 øre som er overraskelsen.
Knudsen mener spørsmålet er om det man opplever i økonomien nå, kan gjøre at markedene på et tidspunkt blir surere.
– Det er det man nå anser som den største risikofaktoren. Og om det skjer må vi jo legge til grunn at vi får litt mer motvind også for den norske kronen.
Enda sterkere til sommeren
Hos Nordea ser de for seg at kronen kan bli enda sterkere mot euroen fremover.
Dersom spådommen slår til kan sydenferie neste sommer bli billigere for oss nordmenn.
Meglerhuset spår at euroen kan komme ned mot 10,5 kroner i løpet av de neste tre månedene, og at kronen styrker seg videre mot 10,25 kroner for en euro innen sommeren 2027.
– Vi ser ikke dette som en kortlevd bevegelse, påpeker Nordea-analytikeren Samir Barki, Joel Lundh, Henrik Unell og Kirsti Sunde Midttun i et notat fra rett før helgen.
Høy oljepris også fremover er en av grunnene bak spådommen. En annen er den høyere renten i Norge, og at Norges Bank har rom for å holde renten oppe så lenge som nødvendig gitt den økonomiske situasjonen her.
Trøbbel med gjeld, da særlig for Frankrike, er en tredje faktor analytikerne trekker frem. Her har rentene steget og gjort en høy statsgjeld dyrere å betjene, samtidig som det er utfordringer med å landet et budsjett for neste år.
Norge har på sin side ikke samme utfordring, da Oljefondet gjør at man ikke låner noe for å dekke inn budsjetter.
– Den kontrasten er ikke ny i seg selv. Det som er nytt er at investorer har begynt å følge med på offentlige finanser igjen, som kan gjøre en langvarig forskjell til en aktiv driver for valutaen fremover, mener Nordea-analytikerne.
Knudsen i Handelsbanken tror mye av dette ligger inne i ligningen for den norske kronen allerede, og at det «ikke er noe som har tatt markedet på sengen nå».
Han mener samtidig at det kan være et element som er med på å forklare hvorfor euroen har blitt svakere.
Les også
Nå får Frankrike regningen
Les også
AI-festen skjelver
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
