Saken oppdateres.
Det kommer frem i en melding fra Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet på vegne av staten.
Oljefondets avkastning i tredje kvartal var på minus 278 milliarder kroner, som tilsvarer minus 0,5 prosent.
– Fondets avkastning var nær null, men endte litt i minus ettersom stigende renter ga svakere resultat på renteinvesteringene, sier nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management ifølge meldingen.
– Avkastningen på aksjeinvesteringene var også tilnærmet flatt, men det var store forskjeller mellom sektorene. Energiselskapene steg mest, mens rentefølsomme sektorer som forsyning og eiendom falt, sier han.
Les også
Tidligere partnere i millionkrangel med Deloitte
Verdien falt
Verdien av fondet gikk ned med 670 milliarder til 22.014 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, opplyser fondet.
Fondets verdi påvirkes av børsutviklingen, kronekursen og hvor mye olje- og gassinntekter regjeringen overfører til fondet.
Kronekursen styrket seg i løpet av kvartalet. Dette bidro isolert sett til å dempe fondets verdi med 472 milliarder kroner, ifølge Norges Bank. Regjeringen overførte 80 milliarder kroner til fondet i kvartalet, etter at forvaltningskostnadene er fratrukket.
Fondets avkastning var 0,18 prosentpoeng lavere enn avkastningen i markedet, målt ved den såkalte referanseindeksen.
For første og tredje kvartal legger fondet bare frem nøkkeltall, uten noen pressekonferanse. Oversiktene over fondets investeringer oppdateres halvårlig.
Store svingninger
Fondet gikk på en smell i starten av året. Verdien var helt nede i 19.998 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal. Bakteppet var Iran-krigen og nedgang på børsene.
Men markedene bedret seg etter hvert, og samlet sett fikk fondet rekordhøy halvårlig avkastning på 1.753 milliarder kroner i første halvdel av 2026.
Les også
Uenige om AI-boble: – Nesten helt sikkert
Ved utgangen av halvåret var fondet verdt 22.683 milliarder kroner.
Oljefondet eier aksjer i rundt 7.000 selskaper, og eier i tillegg rentepapirer, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.
Den siste tiden har fondet blant annet puttet 13 milliarder inn i fornybarfond og 16 milliarder inn i en eiendomssatsing i Europa.
Global uro skaper bekymringer
Det er usikre tider med kriger i Ukraina og Iran og mye politisk og økonomisk uro.
Dette har skapt bekymringer både for fondets verdiutvikling og konsekvensene av fondets etiske avgjørelser og utestengelser.
Fondets leder Nicolai Tangen har advart om at fondet i verste fall kan bli borte. Finansminister Jens Stoltenberg har advart om at verdien kan falle kraftig og bli liggende på et lavere nivå i mange år, noe som vil kunne utfordre statens økonomiske handlingsrom.
I fjor satte Stortinget fondets etiske utestengelser på pause, i påvente av en gjennomgang av de etiske reglene. Dette kom i kjølvannet av heftig debatt om fondets Israel-investeringer og protester fra USA mot utestengelsen av Caterpillar knyttet til leveranser til Israel.
Gjedrem-utvalgets har gjennomgått reglene, og foreslo nylig at Norges Bank skal få høyere terskel for å utestenge selskaper fra fondet av etiske grunner. Utvalget vil også åpne for investeringer i atomvåpen blant Norges allierte.
Oljefondet meldte nylig at lederen for etterlevelse slutter i fondet. Området hennes legges inn i andre deler av forvaltningen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
