Dyr strøm: – Griner av glede hver dag det regner

– Nå går vi inn i en vinter med mye uro, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en tale på NVEs energidager.

Skyhøye gasspriser og lite gass på lager i Europa bidrar til høye strømpriser på kontinentet. Samtidig er det uvanlig lite vann i norske vannmagasiner.

– Jeg griner av glede hver dag det regner nå, sier Aasland.

– Og så vil vi sannsynligvis få en vinter med enorme priser, sier han.

– Skaper stress

Også NVE-sjef Kjetil Lund tar opp kraftsituasjonen i en tale på NVEs energidager.

– Når vi går inn mot vinteren med lav fyllingsgrad og tilhørende høye priser, får det stor oppmerksomhet, og det skaper stress i systemet, sier Lund.

Magasinfyllingen i de tre sørligste prisområdene i Norge er på 61,8 prosent. Medianen på denne tiden de siste 20 årene er på 86,2 prosent, ifølge NVEs magasintall.

– Det ser noe bedre ut nå enn for noen måneder siden, takket være en god del nedbør i høst og jeg vil si også en ansvarlig disponering fra kraftselskapenes side, sier Lund.

Samtidig har Norge en rekke utenlandsforbindelser og kan kjøpe strøm fra utlandet når det trengs.

– NVE er ikke bekymret for forsyningssikkerheten til vinteren, sier Lund.

Betydelig høyere priser

Så langt i oktober ligger strømprisen i de tre prisområdene i Sør-Norge i snitt på mellom 133 og 146 øre per kilowattime, ifølge strømbørsen Nord Pool.

I samme måned i fjor lå strømprisen i de samme områdene på mellom 56 og 69 øre kilowattimen.

På toppen av dette kommer nettleie og avgifter.

Aasland fremhever fastprisordningen Norgespris, som gir trygghet til husholdningene. Fra 5. januar neste år vil folk kunne tegne seg for Norgespris også for 2027.

Regjeringen har foreslått at Norgespris skal økes fra 40 til 45 øre kilowattimen, før nettleie og avgifter. Medregnet alt vil prisen ligge på litt over en krone og oppover.

– Aldri heldig

Bedrifter og kommuner får ikke strømstøtte, men må tegne egne fastprisavtaler. De som ikke gjør dette må betale full strømpris.

– Er du stresset for de bedriftene som må betale rundt 190 øre kilowattimen i dag?

– Det er aldri heldig at vi har høye energipriser, men det er uttrykk også for hva som er situasjonen, sier Aasland.

– Jeg oppfordrer veldig tydelig og har gjort det hele tiden så lenge vi har hatt disse ordningene med fastprisavtaler om at bedriftene søker løsninger med strømselger eller produsent, som gjør at du kan få mer ro knyttet til de variable prisene vi har og de til dels høye prisene vi kommer til å få, sier Aasland.

Mener prisene er «for høye»

Steffen Syvertsen er konsernsjef i Å Energi, som ligger i landets dyreste prisområde (NO2), lengst sør i landet.

Fredag vil bedrifter og kommuner i dette området betale årets nest høyeste strømpris: 193 øre per kilowattimen, før nettleie og avgifter er medregnet.

– Den situasjonen som er i kraftmarkedene nå, drevet av et tørt år og ikke minst at prisene settes i et europeisk marked hvor gass betyr veldig mye, og krigene i Ukraina og Hormuz har gjort den veldig høy, det gjør at vi har strømpriser nå som er for høye, sier Sivertsen.

– Det er veldig krevende for næringsliv og industri. Heldigvis har vi nå Norgespris til private forbrukere, som gjør at uroen rundt kraftmarkedet ikke er like stor. Det tror jeg er veldig viktig, for en ting er at markedet setter prisen, men markedet er også det som styrer at vi får levert strømmen dit den skal, sier han.

Han mener det er viktig å ikke gripe inn i selve markedet for å unngå å true forsyningssikkerheten.

– Det kommer under press når prisene er så høye. Så her er det veldig viktig for oss som jobber med næringsliv gjennom både Å Entelios og langsiktige kraftkontrakter å være i dialog med de kundene som ønsker forutsigbarhet, sier han.

Kan skje oftere

Lund mener det kan skje oftere at vannmagasinene er tommere enn vanlig før høsten og vinteren.

Bakteppet er klimaendringer som kan gi mindre snø og mer regn, og det at kraftsystemet er endret. Mer vindkraft og flere utenlandskabler gir rom for å ha mindre vann på lager enn før.

– Hvis i tillegg kraftoverskuddet i årene fremover blir redusert, som det kan ligge an til, vil vi oftere ha behov for import. Den dype ironien her er at i årene fremover kan vi bli stadig mer avhengige av disse utskjelte utenlandskablene for å sikre vår egen forsyningssikkerhet. Alt dette er argumenter for å bygge ut mer kraft i Norge, sier Lund.

Lund advarer samtidig bransjen mot å tømme vannmagasinene for mye, og ta hensyn til forsyningssikkerheten.

– Den langsiktige legitimiteten til dagens markedsbaserte kraftsystem vil avhenge av at bransjen håndterer dette ansvaret på en skikkelig og voksen måte, sier Lund.

Les også

Vil gripe inn: Frykter lite vann og dyr strøm

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no