Norgespris gjør få tjenester for en bransje i krise, advarer bedriftsleder. – Vi ser nedbemanninger og konkurser over hele landet.
Kortversjonen
- Elektrogrossisten Berggård Amundsen og Virke advarer om at Norgespris svekker investeringsviljen i energieffektivisering.
- Situasjonen er fra før dramatisk bygge- og installasjonsmarkedet, som preges av konkurser og permitteringer, ifølge Virke.
- Høyre oppfordrer regjeringen til å justere ordningen for å fremme energieffektivisering.
- Virke foreslår et grønt ROT-fradrag etter svensk modell for å stimulere markedet.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
– Energieffektiviseringstiltak er rett og slett blitt mindre lønnsomme med Norgespris, sier Hege Amundsen Elvestad.
Hun er administrerende direktør i elektro- og solkraftleverandøren Berggård Amundsen, og beskriver en tydelig brems.
Hun trekker fram solmarkedet som et eksempel:
- I 2023 ble rundt 100 megawatt ny solkraft installert i boligmarkedet
- I 2024/2025 er tallet på rundt 15 megawatt
– Det har fått store konsekvenser. Vi ser nedbemanninger og konkurser over hele landet, sier hun.
Les på E24+
Stor oversikt: Dette tjente 656 partnere i EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO i 2024
Også Berggård Amundsen har måttet redusere bemanningen. Og viktigst av alt har måttet gjøre omprioriteringer.
– Det er ikke Norgespris som skaper krisen, men det er feil medisin dersom målet er energieffektivisering, sier direktøren.
Hun mener ordningen bidrar til å svekke investeringsviljen, og peker særlig på styringssystemerstyringssystemerTeknologiske løsninger som hjelper til med å kontrollere og optimalisere energiforbruket i bygninger. og energieffektive løsninger som nå nedprioriteres fordi husholdningenes gevinst har blitt mindre.
– Vi mister fagfolk
Berggård Amundsen får støtte fra hovedorganisasjonen Virke:
– Norgespris gjør det mindre attraktivt å spare strøm, sier Aslaug Koksvik, områdedirektør for bygg.
– Plutselig koster det mindre å bruke strøm, og da spenner ordningen litt beina under hele energieffektiviseringspolitikken.
Nå står 900.000 boliger i Norge i energiklasse G som burde oppgraderes til E, ifølge Virke.
Samtidig har organisasjonen gjort en analyse som viser at Norge, med dagens tempo, ikke vil nå energieffektiviseringsmålene før 2080.
– Med dagens fart vil det ta flere tiår for lenge, sier Koksvik.
Virke beskriver situasjonen i bygge- og installasjonsmarkedet som dramatisk:
– Vi snakker med medlemmer hver dag som permitterer, sier opp folk eller legger ned butikker som har eksistert i mange år. Den nedgangen vi står i nå er noe helt annet enn vanlige konjunktursvingninger, sier Koksvik.
– Vi mister fagfolk, mange reiser ut av landet og kommer ikke tilbake. Da vil Norge stå uten nok kompetanse når vi en dag faktisk skal energieffektivisere alle de boligene.
Samtidig understreker hun at Norgespris er en ny ordning, og at Virke ikke kan dokumentere den fulle effekten den har ennå.
– Vanskelig å forstå
Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Aleksander Stokkebø mener regjeringen må justere ordningen for å unngå at den bremser investeringene som trengs i kraftsystemet.
– For Høyre er det viktig å sikre forbrukerne forutsigbarhet og hvilepuls over strømregningen. Regjeringen bør samtidig utrede hvordan Norgespris-ordningen kan forbedres, slik at den også legger til rette for energieffektivisering og mer ren solkraft, sier Stokkebø.
Aleksander Stokkebø
Energi- og miljøpolitiske talsperson for Høyre
Han peker på at solkraftbransjen har blitt hardt rammet:
– Solcellemarkedet har tørket kraftig inn etter innføringen av Norgespris, og det gir grunn til bekymring. Vi trenger mer ren kraft og må unngå at kompetansen som er bygget opp i næringen nå forvitrer.
Stokkebø mener regjeringen har gjort for lite.
– Solkraft kan bygges raskt, rimelig og med lavt konfliktnivå. At regjeringen ikke satser mer, er vanskelig å forstå.
Peker på svensk modell
Koksvik i Virke sier energieffektivisering arbeider i skyggen av den mer tradisjonelle klimapolitikken.
– Norsk klimapolitikk handler ofte om utfasing av olje, men energieffektivisering er en stor miljøsak som bare venter på at noen tar eierskap til den.
Hun mener et grønt ROT-fradraggrønt ROT-fradragEn skattefradragsordning som gir økonomiske insentiver for å oppgradere boliger med energieffektive løsninger, inspirert av en lignende ordning i Sverige., etter svensk modell, er noe av det mest effektive og raskeste tiltaket for å få fart på energieffektiviseringen i norske boliger.
– Sverige har brukt dette med stor effekt, både som energieffektiviseringstiltak og som motkonjunkturverktøy når byggemarkedet bremser, sier Koksvik.
Hun beskriver ordningen som et «kinderegg»:
– Med et grønt ROT-fradrag kan folk flest oppgradere hjemmene sine, kraftbehovet reduseres og byggenæringen får aktivitet i en tid den virkelig sliter.
Virke opplever at politikerne er mer lydhøre nå enn tidligere.
– Vi merker større interesse, og vi tror et grønt ROT-fradrag er en sak flere partier kan samles om.
Høyres Aleksander Stokkebø sier han er åpen:
– Vi er åpne for alle innspill som gjør det enklere for folk og bedrifter å bruke energi mer effektivt.
Bør folk få skattefradrag for å pusse opp energismart?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no





