«Jul i Vinterland» står det på skiltet, men hvor ble vinterlandet av?
Publisert: 10.12.2025 20:40
Jeg rusler opp Karl Johans gate en mørk desembernatt, skoene plasker lett i gatesvart regnvann, og håret blir sakte fuktig av yr. Ruslingen tar meg inn mellom bodene i julemarkedet Jul i Vinterland, der man kan se vinterlandet som falmede malerier på noen plankevegger.
Det er den fjerde kvelden i vintermåneden desember, men hvor ble vinteren av?
Mørkere og våtere
Hva skjer med vinteren i Oslo? Før i tiden kunne man forvente stabilt snødekke på Blindern fra rundt 15. november.
Starten på snøvinteren i Oslo har forskjøvet seg sterkt, og nå er ikke hvit jul noe man kan ta for gitt i Oslo sentrum. Selv Holmenkollen, som troner 330 meter over havet, har stadig mørkere og våtere førjul.
Langs kysten, fra svenskegrensen til omtrent Bodø, har vi ikke lenger vinter i en klimatisk definisjon
«Jul i Vinterland» står det på skiltet, men hvor ble vinterlandet av?
Langs kysten, fra svenskegrensen til omtrent Bodø, har vi ikke lenger vinter i en klimatisk definisjon. Skal man ha klimatisk vinter, skal den kaldeste perioden i året ha en normaltemperatur under 0 grader.
Både Bergen og Vega har vinterlige dager, men ikke klimatisk vinter. Vinterlandet Norge har altså en stadig større stripe langs kysten hvor vinter ikke er noe man kan forvente.
Vardø blir en by uten vinter
27. oktober slapp Norsk klimaservicesenter rapporten «Klima i Norge». Rapporten beskriver det norske klimaet slik det har vært, og hvordan det kan forventes å bli i fremtiden.
Rapporten viser en klar oppvarming av Norge og at vinteren er den delen av året som varmes raskest.
Omtrent samtidig ga journalist Ole Mathismoen og jeg ut boken «Slik blir det nye norske været». Der har vi tolket de store signalene om klimaendringer for å vise hvordan været vil bli.
Arbeidet med boken ga meg et fundamentalt sjokk: Stripen langs kysten – fra svenskegrensen til Bodø – som nå mangler vinter, vil strekke seg helt til russergrensen. At denne sonen utvider seg, vil for eksempel medføre at den tidligere arktiske byen Vardø blir en by uten vinter. Dette vil føre til store endringer i landskapet.
Min klimahistorie er ferdigskrevet
Det over ser forutbestemt ut, men det er det ikke. Uansett hvor mye vi kutter utslippene i dag, er klima- og værhistorikken min skrevet: Utslippskutt i dag viser seg i stor grad i klimaet om cirka 30 år.
Men selv om min klimahistorie er omtrent ferdigskrevet, gjelder ikke det samme for mine barn, eventuelt barnebarn og så videre. Kutt i utslipp vil påvirke hvilken verden de vil oppleve når de blir voksne.
Et av de tydeligste signalene vi ser, er at høyere temperaturer fører til mer nedbør
I klimaforskningen opererer vi med scenarioer. Dette er beskrivelser av mulige fremtidige utslipp av klimagasser. Disse mulige scenariene spenner fra Parisavtalens mål om ekstreme og umiddelbare utslippskutt, til fortsatt store – og økende – utslipp av drivhusgasser.
Basert på disse beskrivelsene regnes det ut mulige varianter av klimafremtid. At vinteren forsvinner langs kysten fra svenskegrensen til russergrensen, er noe vi finner i alle fremtidsscenarioer basert på høye utslipp.
Ved lavere utslipp kan noe av vinteren holde seg lengst nord.
Styrtregnet øker mest
Én ting er hva som skjer med vinter og snø, men klima påvirker hele værsystemet hele året.
Ett av de tydeligste signalene vi ser, er at høyere temperaturer fører til mer nedbør.
Litt mer nedbør skremmer kanskje ikke, men styrtregnet øker mest – både i hyppighet og intensitet. Dette vil medføre skade.
Et eksempel på hva vi venter mer av, er kraftige ettermiddagsbyger – eller «Grill klokken fem-bygene», som jeg kaller dem. Dette er byger som kan oppstå på det som ellers virker som en solrik dag. En dag med noen mindre skyer som kan begynne å vokse. Idet pølsene legges på grillen, revner skyene, og bekken bak huset kommer og tar bilen og garasjen.
Idet pølsene legges på grillen, revner skyene, og bekken bak huset kommer og tar bilen og garasjen
Hvor mye disse bygenes styrke og omfang øker, er igjen koblet til hvor mye vi klarer å kutte utslippene nå.
En svunnen tid
Vel oppe på Egertorget står Freia-logoen og minner oss om en svunnen tid, en tid som fortsatt hadde hvit førjul i Oslo.
Mens lysene fra Egertorget svinner bak meg, går jeg urolig videre i natten. Jeg lurer på hvilken fremtid vi vil servere barna våre: en med høye utslipp og drastiske endringer eller en der vi får kontroll på både utslipp og klimaendringer.
Og tankene spinner tilbake til «Jul i Vinterland», men nå fordreid til «Jul i hvilket land?»
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
