I år er det hovedoppgjør mellom partene i arbeidslivet. De skal ikke bare forhandle om lønn, men også andre forhold i tariffavtalene.
Frontfaget starter lønnsforhandlingene og mandag legger Fellesforbundet leder Christian Justnes frem sine krav til Harald Solberg i Norsk Industri.
Les også
Fått igjen på skatten? Dette bør du gjøre
Arbeidslivsforsker hos Fafo, Kristine Nergaard, tror det er særlig to temaer det vil strides om i årets hovedoppgjør:
- Lønn
- Forskuttering av sykepenger
Forsker på arbeidsliv hos forskningsstiftelsen Fafo.
– Skal ha økt kjøpekraft
Det er utvalget TBU som legger faktagrunnlaget for lønnsforhandlingene. De anslår årets prisvekst – som alle partene er enige om å basere seg på.
I februar anslo TBU har at prisveksten ville bli på 3 prosent i 2026.
Etter stor usikkerhet i verdensøkonomien måtte utvalget gå vekk ifra dette anslaget. Den 13. mars justerte utvalget opp forventningen til 3,2 prosent prisvekst.
– Oppjusteringen avspeiler i stor grad konsekvensene av krigen i Midtøsten, med økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst rundt oss. En sterkere krone drar isolert sett i motsatt retning. Inflasjonsutviklingen vil avhenge av hvor langvarig og omfattende krigen blir, sa sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum om anslaget.
Det er ikke kjent hvor stor lønnsvekst Fellesforbundet vil kreve.
Før oppjusteringen til TBU, bekreftet Justnes til VG at kravet til lønnsvekst ville ligge på rundt 4 prosent. Han har samtidig vært tydelig på én ting:
– Vi skal ha økt kjøpekraft.
Nergaard sier det er vanskelig å si hvordan verdenssituasjonen vil prege forhandlingene, men hun tror partene vil legge TBUs anslag til grunn.
– Det blir en vurdering av hvor høye lønnstillegg bedriftene har råd til i en situasjon hvor den internasjonale økonomien er usikker – men den nasjonale økonomien har vært grei inntil det smalt i Midtøsten for et par uker siden.
Hun tror den urolige verdensøkonomien kan gi Norsk Industri sterkere forhandlingskort.
– Samtidig kan usikkerheten ha en motsatt effekt. Hvis det blir forventninger om stor prisvekst, så påvirker jo det samtidig fagforeningenes krav.
Krever forskuttert sykelønn
På forhånd har LO varslet at de vil kreve at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger til de ansatte – i stedet for at arbeidstagerne må vente på utbetaling fra Nav.
Dette avviser NHO at de vil gå med på.
– Utbetaling av sykepenger er et offentlig ansvar, og bedriftene skal ikke fungere som garantist for offentlige velferdsordninger, har NHO-direktør Ole Erik Almlid sagt.
Nergaard sier partene har forhandlet om dette tidligere, uten at fellesforbundet fikk gjennomslag for en forskuttering.
– I 2020 ble det kun enighet om en anbefaling til partene lokalt om å igjennom praksis.
– Det har vært en irritasjon over at man kun kom et stykke på vei sist, sier hun.
Hun tror begge partene er ganske bestemte på sitt synspunkt, samtidig er ikke dette et tema som går direkte inn på bunnlinjen til bedriftene.
–Arbeidsgiver får det jo tilbakebetalt, så det er jo mer et spørsmål om administrative ressurser. Jeg ser flere mener at Nav kunne løst dette.
– Kommer til å bli kjempevanskelig
Forskeren venter et mer krevende lønnsoppgjør for staten, som skal forhandle med YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne.
– Det vi vet kommer til å bli kjempevanskelig, det er staten, fordi man har disse stridene om ulike tariffavtaler.
Hun sier staten ønsker å samle de ansatte på en felles tariffavtale.
– Det kommer til å gi veldig sterk motstand i Unio og Akademikerne.
I tillegg sier Nergaard at det ikke er usannsynlig at det kan bli streik i forhandlingene for spesifikke arbeidsgrupper.
– Jeg er ikke kjent med kravene til de enkelte tariffavtalene, men det er godt mulig at det har vært bransjespesifikke stridsfelt over tid som blir trukket inn i oppgjøret og nå fører til økt risiko for streik.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
