Skal man si ja til å få en målskive på ryggen, bør man være sikker på at det skaper mer sikkerhet, ikke mer risiko
Helt siden den kalde krigen har Norden i praksis vært atomvåpenfritt område. Dette har vært en bredt forankret linje i nordisk sikkerhetspolitikk. Nå vil imidlertid noen politikere åpne for utplassering av atomvåpen på nordisk territorium. I et turbulent sikkerhetslandskap kan slike beslutninger komme til å bli tatt raskt og uten nødvendig debatt.
Finlands regjering planlegger allerede å endre en lov fra 1987 for å kunne tillate eventuell innførsel av atomvåpen. Landets ferske forsvarsavtale med USA, som gir amerikanerne rett til å utstasjonere våpen, inneholder ingen begrensninger når det gjelder atomvåpen. Heller ikke Sveriges forsvarsavtale med USA nevner atomvåpen. Sverige har i dag bare en svakt forankret overenskomst fra 2022 mellom flere partier i Riksdagen om at det «ikke er noen grunn til å ha atomvåpen på svensk jord i fredstid». Nylig signaliserte imidlertid statsminister Ulf Kristersson at dette ikke nødvendigvis vil gjelde dersom situasjonen skulle endre seg.
Ingen atomvåpen
I Norge og Danmark står det bedre til. Da Nato under den kalde krigen besluttet å utplassere atomvåpen i europeiske land, erklærte Norges statsminister Einar Gerhardsen på Natos toppmøte i 1957: «Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid». Den politikken har det siden vært konsensus om i Norge, og våre allierte har akseptert den.
Også Danmark har valgt samme retning som Norge. I begge lands forsvarsavtaler med USA står det i dag at vårt syn på atomvåpen må respekteres. Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen ville i mars i år imidlertid ikke utelukke at det i fremtiden kan bli nødvendig å revurdere den danske atomvåpenpolitikken.
I Norge har Høyres nye leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Peter Frølich, forrige uken sagt at selv om vi pr. nå har en forbudslinje, bør vi samtidig ha en «pragmatisk tilnærming til det og ikke lukke noen dører». Regjeringen har på sin side varslet samtaler med Frankrike om mulig tilknytning også til den franske atomparaplyen, men understreket at forbudet mot atomvåpen på norsk jord i fredstid ligger fast.
En god plan?
I praksis har imidlertid disse forbudene i fredstid begrenset betydning. De er ikke lovfestet, men bygger på politiske vedtak som kan endres dersom det blir flertall for det. Og hva betyr «i fredstid»? Hva når krig truer eller spenningen øker, som i dag? Og er atomvåpen på vår jord i krigstid en god plan?
Et sentralt element i den franske president Emmanuel Macrons invitasjon er at det skal utøves såkalt fremskutt kjernefysisk avskrekking, med mulighet for midlertidig utplassering av franske atomvåpen-bevæpnede fly i allierte land.
Atomvåpeneksperter som Hans M. Kristensen i Federation of American Scientists understreker imidlertid at det ikke er militært behov for hverken permanent eller midlertidig utplassering av atomvåpen i Norden. Det ville ikke avskrekke Russland på en bedre måte enn i dag, men snarere øke potensialet for eskalering. Alle russiske mål kan nås med strategiske atomvåpen fra fly som flyr direkte fra USA eller Frankrike. Å mellomlande i Norge eller lagre atomvåpen her vil bare gjøre disse ressursene mer sårbare. Russland avskrekkes dessuten allerede av både amerikanske, franske og britiske strategiske ubåter som til enhver tid seiler i de nordlige havområdene, klare til å avfyre sine atomvåpen på kort tid.
Begrenset verdi
Heller ikke utplassering i Norden av taktiske, kortrekkende atomvåpen gir mening. Det er en grunn til at USA etter den kalde krigen så drastisk har redusert sine europeiske lagre med taktiske atomvåpen som kan leveres med kampfly. Kun til sammen 100 slike våpen gjenstår i dag i Belgia, Italia, Nederland, Tyskland og Tyrkia. Selv innenfor USAs forsvarsetablissement har det vært erkjent at ordningen har begrenset militær verdi og først og fremst fungerer som symbol på samholdet i Nato.
Dersom det blir utplassert atomvåpen i flere Nato-land, skyldes det ikke et reelt hull i alliansens kjernefysiske avskrekking som må fylles, men snarere en stadig mer spent avskrekkingsspiral der den ene parten tar ett skritt og den andre svarer med et motskritt – for å demonstrere handlekraft, og at man mener alvor. Like sannsynlig som at slike tiltak virker avskrekkende, er det at de øker risikoen for tilsiktet eller utilsiktet bruk av atomvåpen.
Politikerne våre må derfor gjøre alt de kan for å bidra til at atomvåpen får minst mulig betydning i geopolitikken, inkludert i Nato og Europa
Norges atomvåpenpolitikk under den kalde krigen var defensiv og klok. Den bidro til å holde spenningen mellom Norge og Sovjetunionen, og dermed også mellom Nato og Sovjetunionen, på et håndterbart nivå. Risikoen var langt større på Europas sentrale front, der Sovjetunionen hadde sterke insentiver for å slå ut de amerikanske atomvåpnene som var lagret der.
Deling av byrde og risiko er imidlertid viktig i Nato. Et viktig argument mot å fjerne USAs siste 100 atomvåpen fra Europa har vært at land som ønsker å være under USAs atomvåpenparaply, må være villige til å akseptere risikoen med å være mulige mål for Russlands atomvåpen. Dersom det blir aktuelt for USA eller Frankrike å utplassere atomvåpen i Norden, kan det rett og slett være for å fordele risiko.
Utvide forbudet?
Skal man si ja til å få en målskive på ryggen, bør man være svært sikker på at den skaper mer sikkerhet, ikke mer risiko. Men fremskutt kjernefysisk avskrekking med franske atomvåpenbevæpnede fly langs Russlands grense vil ikke gjøre oss tryggere. Det vil flytte risiko fra Paris til Finnmark.
Da Einar Gerhardsen talte på Nato-toppmøtet i 1957, ble det sagt at han fikk andre lands regjeringssjefer «til å føle et pust av folkeopinionen». Også i dag tror jeg opinionen i de nordiske landene ønsker politikere som unngår unødig eskalering. Politikerne våre må derfor gjøre alt de kan for å bidra til at atomvåpen får minst mulig betydning i geopolitikken, inkludert i Nato og Europa.
En god begynnelse er å holde fast ved den etablerte praksisen med å ikke ha atomvåpen på nordisk jord. I Norge bør det gjøres ved å lovfeste og utvide forbudet mot utplassering av atomvåpen, i både fredstid og krigstid.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
