Betongen har kostet milliarder å utvikle: – Det blir bobler i kveld

Svavar August Svavarson sjekker at betongen er blandet riktig før de losser fra bilen og bruker heisekranen for å frakte miksen 50 meter ned i dypet.

Det fremstår som en helt vanlig scene fra norsk byggebransje.

Men betongmiksen som brukes denne morgenen, er alt annet enn vanlig.

– Det blir bobler i kveld, sier Vetle Houg, administrerende direktør i betongprodusenten Heidelberg Norge.

For på bunnen av en 50 meter dyp sjakt på Skøyen i Oslo står tre mann og planerer ut en verdensnyhet: utslippsfri betong. Produsert i Norge. Brukt for første gang på Fornebubanen.

– Dette er veldig stort. Jeg er nesten tom for ord. Dette har vi jobbet så lenge med. Nå leverer vi og støper med utslippsfri betong, sier Houg.

Han sier de nå kan fange 400.000 tonn CO₂ i året. Dette gjør at de kan redusere klimautslippene fra betongproduksjon med 90 prosent.

Globalt står betong for 8 prosent av verdens CO₂-utslipp. Norge er altså først ute med å klare å kutte utslippene fra denne gigantiske utslippskilden.

– Denne betongen er en snakkis. Det er et veldig sug etter informasjon om utslippsfri betong fra bedrifter rundt omkring, sier Houg, som sier de har god kapasitet på produksjonen.

En hard reise

Betong består av sement, vann og sand- og steinmaterialer.

Kalkstein er råstoffet til sement. For over hundre millioner år siden kan det ha vært skjell eller rekeskall, men med tid og trykk er det blitt forsteinet. Organisk materiale består stort sett består av karbon, og i denne sakte forsteiningen ble karbonet låst fast i fjellet.

På sementfabrikken varmes kalksteinen opp helt til den faller fra hverandre. Brent kalk som brukes til sement i én haug, tidligere forsteinet karbon i den andre.

Karbonet (C) binder seg til to stykk oksygen (O) og danner klimagassen CO_2., et svært stabilt par. Etter dette forsvinner det lykkelige paret ut av fabrikkpipen. CO₂ fra en sementfabrikk kommer altså i hovedsak fra selve kalksteinen, som slipper karbonet når det blir varmt nok i ovnen.

Eller, det var i hvert fall sånn frem til nå.

Veldig forenklet sendes nå avgassen fra produksjonen gjennom et bad med aminer, disse binder seg i likhet med oksygen til karbon. Hemmeligheten i karbonfangst er at disse aminene på ingen måte er like trofaste som oksygen. For de slipper taket i karbonet når det blir hett, allerede når det varmes opp til 120 grader. Gjennom denne prosessen kan man rense avgassen så mye at man komprimere det hele til flytende CO₂.

Når sementen brukes til å støpe gulvet i heissjakten til stasjonen ved Skøyen, har man klart å fange nesten alt karbonet før det forlater fabrikkpipen som CO₂.

Senere pumpes det inn under havbunnen – der skjellene en gang lå.

Et stort steg for betongen

Betong er ikke verdens mest brukte byggemateriale uten grunn. For etter at den brente kalken blandes med sand, vann og noen mineraler, har du laget et fjell du kan ta med deg.

Kombinert med stål har du skapt en miks sterk nok til å bygge skyskrapere.

På den ene siden er det ikke noen byggematerialer som kan konkurrere med betong, på den andre er CO₂-utslipp fra sementproduksjon et enormt klimaproblem.

Nå har man altså en løsning. Det skjer etter årevis med utvikling, store statlige overføringer og en nydesignet sementfabrikk.

Bak teknologien ligger det årevis med prøving og feiling. Allerede i 2007 satset man milliarder med mål om å utvikle CO₂-rensing fra raffineriet på Mongstad. Prosjektet ble beskrevet som Norges svar på månelandingen. Vi bommet på månen den gang, men samme teknologi ligger i bunnen på renseanlegget til betongfabrikken ved Breivik.

Et stort steg for menneskene, et stort for betongen.

En lang seilas

Den første lasten med flytende CO₂ ble sendt av gårde fra Brevik i juni. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er glad for at systemet nå fungerer.

– Det er alltid gledelig å se at grønne løsninger tas i bruk. Det er ekstra gledelig når produktet er tilnærmet utslippsfritt og et resultat av regjeringens Langskip-satsing for å utvikle en helhetlig verdikjede for fangst og lagring av CO₂, sier Eriksen.

Langskip er navnet på statens satsing på karbonfangst og lagring, som betongfabrikken i Breivik er en del av.

Billig å kutte med betong

Skanska-sjef Stein Ivar Hellestad følger nysgjerrig med på betongen som heises ned. Byggebransjen har svært store indirekte utslipp som innkjøpere.

– Dette er kjempegøy og veldig stas å være det første prosjektet som tar imot betongen. Vi vil redusere utslippene gjennom innovasjon, og for vår del er det et redskap i verktøykassen for å redusere utslippene, sier Hellestad.

Han sier det er vanskelig å vinne offentlige kontrakter uten å tenke på utslippene. Offentlige innkjøpsregler sier at klima- og miljøhensyn skal vektes minst 30 prosent.

– Halvparten av utslippene fra et nytt leilighetsbygg kommer fra materialer. Nesten halvparten av utslippene fra materialene kommer fra betongen igjen. Denne betongen er litt dyrere, men vi ser at er mer kostnadseffektivt å kutte utslipp på betong enn andre steder, sier Hellestad.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no