KOMMENTAR: Krisen er ikke bare avblåst. Nå er trøndersk langrenn igjen best i verden.
En gutt fra Byåsen og en annen fra Inderøya nøt nok en fantastisk skidag på OL-arenaen i Val di Fiemme.
Den vesle skepsisen som ble formidlet etter kvalifiseringen, der Einar Hedegart ble hengende etter, var ubegrunnet.
På sin siste etappe på lagsprinten viste 24-åringen igjen at han er blant de aller beste skiskøyterne i verden. Han lot Johannes Høsflot Klæbo gå ut i tet, og da er det aldri noen tvil.
Med et nytt fantomrykk i den siste bakken sikret Klæbo sitt femte OL-gull i Italia.
Og ikke nok med det. Dette var den sjuende medaljen til trønderske utøvere i langrennsløypa.
Se Adressa-fotograf Richard Sagens bilder fra en ny trøndersk jubeldag:
1 av 15
Klæbo er ikke lenger alene. Hedegart, Emil Iversen og Astrid Øyre Slind har alle vært oppe på seierspallen. Og bak dem sitter flere toppløpere hjemme som kunne ha kjempet om medaljer.
– Jeg synes resultatene snakker litt for seg selv. Det er bare å se på hva folk har gjort. Tre trøndere på stafettlaget, to trøndere her, og det er noen trøndere på damesida. Det er ingen tvil om at det funker, sier Johannes Høsflot Klæbo etter nok en jubeldag i Italia.
Hva har skjedd?
Slik ble gullguttene hyllet i Val di Fiemme onsdag kveld:
Først må vi gå fem år tilbake. Da rettet Adresseavisen søkelyset mot tilstanden i trøndersk langrenn. Bak suverene Klæbo var det tynt. Det var svikt i rekrutteringen og for lengst fastslått at Oslo-regionen hadde overtatt hegemoniet i nasjonalsporten.
Trippelseieren til Simen Hegstad Krüger, Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund på tremila i 2018-OL var en vekker.
I Trøndelag ble det slått alarm.
Tidligere skitopp Jan Erik Granamo ropte varsko og fryktet at ikke engang det kommende VM i Trondheim ville få fart på sakene.
Daværende skipresident Erik Røste, som sto på tribunen og fulgte Hedegart og Klæbos ferd mot gull onsdag ettermiddag, var bekymret for at langrenn ble stadig mer konsentrert rundt de store byene.
Tidligere Olympiatoppen-sjef Bjørge Stensbøl mente Trøndelag hadde havnet veldig bakpå og trakk frem det svært profesjonelle opplegget til klubber i Oslo-området.
Nå er situasjonen forvandlet. Om Trøndelag var egen nasjon, ville vi ha vunnet medaljestatistikken i langrenn suverent. Om vi inkluderer samtlige OL-øvelser og ser bort fra Norge, ville kun to nasjoner ha tatt flere gullmedaljer enn Trøndelag.
Klæbo er selvsagt avgjørende for suksessen, men han vant lagsprinten sammen med Hedegart. På stafetten, der Emil Iversen gikk førsteetappen, var 75 prosent av laget trøndere75 prosent av laget trøndereMartin Løwstrøm Nyenget, fjerdemann på laget, har trøndersk far og hytte i Verdal.. Astrid Øyre Slind fra Oppdal gikk en fremragende andreetappe da stafettkvinnene vant gull.
Der tiåret med Bjørgen og Northug kan ha blitt en sovepute, der det var lett å ta suksessen for gitt, har Trøndelag definitivt våknet opp.
Med utgangspunkt i tanken «best mulig, flest mulig, lengst mulig» tok langrennskomiteen i Sør-Trøndelag grep for det sportslige opplegget i 2021.
Det har ført til at det nå finnes et kretstilbud for samtlige seniorløpere som satser på langrenn.
Tilbudet er tredelt, med regionlaget på toppen, deretter et toppet kretslag og så et kretslag der alle kan delta.
– Det kan også ha bremset oppblomstringen av private lag i Trøndelag. Det var et bra grep, som vi har vært tro mot. Jeg vet at en del andre kretser og regioner har sett på den modellen. Dette er definitivt en del av forklaringen, sier tidligere skikretsleder Torbjørn Mæhlumsveen, som var sentral da endringene ble gjennomført.
I tillegg til åpne samlinger og sterke trenerkrefter for alle som ønsker å satse, er samarbeidet mellom klubbene, også nedover i årsklassene, kraftig forbedret. Dette var blant det Oslo-klubbene trakk frem som grunn til sin suksess.
Revirtankegangen er langt på vei fjernet og samarbeidet mellom skikretsene i sør og nord forvandlet. Også Møre og Romsdal er tett koblet inn i satsingen.
En delingskultur har bidratt til stor bredde bak toppen, der avstanden til de absolutt beste ikke er for stor.
Den røde tråden i trøndersk langrenn går fra aldersbestemt nivå og helt opp til medaljevinnerne i OL.
Alt dette gir godt håp om at dagens situasjon vil fortsette, og at nye stjerner står klar til å overta når Hedegart og Klæbo en gang avrunder karrieren.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
