Slik markedet for oversatte bøker er i 2026, er vi nødt til å finne kloke måter å ta i bruk nye verktøy på.
Den oversatte litteraturen er av enorm verdi for den norske bokheimen. Bare i mars har vi i Aschehoug blant annet gitt ut Margaret Atwoods memoarer, oversatt av Inger Gjelsvik og Bjørn Alex Herrman, Siri Hustvedts «Gjenferd», oversatt av Hilde Stubhaug, og M.L. Stedmans «Et liv langt borte», oversatt av Eli-Ann Tandberg. Dette er mesterlige forfattere som finner sine likeverdige i disse eminente forvalterne av norsk språk, et arbeid vi i forlaget ikke ville ønske å gjøre på noen annen måte.
Samtidig er økonomien i disse prosjektene sårbar, slik det også er med kommersielle utgivelser der en stor del av leserskaren velger engelsk originalversjon. Vi mener det er et mål i seg selv at variert litteratur kan leses av norske lesere på morsmålet. Derfor må vi som breddeforlag finne måter å gjøre dette på som både er kvalitetsbevisst og bærekraftig.
Ikke gjort av maskin alene
Viktigst av alt innenfor oversettelse er at den i norsk språkdrakt yter den originale teksten rettferdighet.
Hilde Lyng, leder i Oversetterforeningen, kritiserer Aschehoug for at vi, i likhet med flere norske forlag, benytter oss av maskinassistert oversettelse av visse verk. Men hun tar seg ikke bryet med å vurdere kvaliteten på resultatet eller anerkjenne arbeidet hennes fagfeller – som er kvalifiserte oversettere og redaktører – har gjort for å gjennomgå hvert eneste ord i teksten som til slutt når ut til norske lesere.
Prosessen med å oversette bøkene bak suksessen «Heated Rivalry» til norsk er altså på ingen måte gjort av en maskin alene. (Har forlaget brukt tid og ressurser på å vurdere nyanseforskjellene mellom pule og knulle? Selvsagt.) Men slik markedet for oversatte bøker er i 2026, og med de teknologiske fremskrittene som de siste årene er blitt gjort på feltet, er vi nødt til å finne kloke måter å ta i bruk nye verktøy på, samtidig som vi ivaretar åndsverket.
I tilfeller der Aschehoug velger et byrå til å levere oversettelser, er det snakk om ikke-generative språkmodeller, og bruken er alltid klarert med de aktuelle forfatterne. Dette muliggjør utgivelser som ellers ville hatt for høy risiko. Det er ikke et spørsmål om menneske eller maskin, men bok eller ikke bok.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
