Krisesentrene er et livsviktig tilbud, spesielt for kvinner og barn.
Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Stadig flere søker beskyttelse på et av landets 42 krisesentre. I 2024 ble det satt ny rekord med 2700 opphold.
Noen steder er pågangen så stor at de i perioder må avvise personer som søker beskyttelse, skriver NRK. Fire av ti som oppsøker krisesenter, har med barn, ifølge Bufdir.
Men mange av landets krisesentre er nå selv i krise. Noen holder til i gamle, forfalne boliger. Mugg, fukt og dårlige toalett og bad er blant utfordringene.
Krisesentrene var lenge drevet av ideelle organisasjoner. I 2010 overtok kommunene ansvaret. Samtidig kom en lov på plass om at alle kommunene var pålagt å gi et slikt tilbud til sine innbyggere.
Dermed ble en litt tilfeldig samling av mer eller mindre egnede bygg innlemmet som en del av et offentlig tilbud. Flere steder trenger man nå å bygge nytt.
På Vestlandet skal Stord og Bergen nå bygge to nye sentre. Disse dekker behovet til 34 kommuner. Men økonomien er svært stram. Derfor har de bedt Husbanken om investeringstilskudd.
Regjeringen har avvist forespørselen. Barne- og familiedepartementet argumenterer med at krisesentrene er et midlertidig botilbud, og derfor ikke kan omfattes av Husbankens ordning. Statsråd Lene Vågslid (Ap) sier også at staten ikke skal «detaljstyre hvordan kommunene oppfyller sine lovpålagte oppgaver».
Departementet viser til at krisesentrene har fått et ekstra tilskudd på til sammen 40 millioner kroner i 2025 og 2026. Dette skal finansiere kostnader ved renovering, tilpasning og utskiftning av uegnede bygninger og krisesenterlokaler, og det «utelukker ikke nybygg.»
Dette er åpenbart utilstrekkelig når krisesentrene slår alarm og må vise bort personer som trenger hjelp.
Politikere fra flere partier, deriblant SV, AP og Høyre har bedt regjeringen vurdere å utvide Husbank-ordningen. Høyres stortingsrepresentant Margret Hagerup påpekte i januar at krisesentrene er blitt en kasteball i systemet.
«Bufdirs ordning dekker ikke nybygg, helsedepartementet sier det ikke er deres bord, og kommunedepartementet har ikke penger,» skrev Hagerup i et brev til Vågslid.
Hagerup påpeker også at alle andre lovpålagte omsorgsinstitusjoner får investeringsstøtte fra Husbanken. Det er et godt poeng. Departementet har rett i at krisesentrene er kommunenes hovedansvar. De må ta det ansvaret. Men når situasjonen er så alvorlig, bør også staten kunne vise mer smidighet.
Her står det jo faktisk om livet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
