«Det viktigste klimatiltaket for jordbruket» er stemt ned i Stortinget. Med MDG på laget.

Det finnes ikke dokumentasjon på at metanhemmere er skadelig for kyr, ifølge Mattilsynet. Likevel skroter Stortinget innfasingen.

Torsdag skrotet et nær samlet storting et viktig klimatiltak for landbruket. Det er snakk krav om å bruke metanhemmere i fôr.

Dette skjer etter at MDG i Nationen varslet at de ville sikre flertall for forslaget.

Siden har Ap og Høyre sluttet seg til. Bare Venstre gikk imot.

– Vi bør ha svært høy terskel for å skrote billige og effektive klimatiltak. Ufundert mistenksomhet mot nye løsninger er ikke en god begrunnelse, sier stortingsvara og Oslo-byråd Marit Vea til Aftenposten.

Hun særlig skuffet over MDG. Hun viser til at dette skjer etter at MDG forhandlet frem en budsjettavtale som økte utslippene.

– Prinsipielt mener jeg at hvis du stemmer ut et klimatiltak, har du plikt til å legge noe annet på bordet som kompenserer. Det har dessverre ikke skjedd her. Effektive tiltak tas bort uten å erstattes. Da blir det netto dårligere for klimaet, sier Vea.

MDGs Une Bastholm omtaler bruken av metanhemmere som et «luftslott».

– Vår største bekymring hele veien har vært at en så kraftig satsing på metanhemmere er blitt en hvilepute – i stedet for å gjøre andre, mer systemendrende og effektive tiltak i jordbruket og hele matsystemet, sier Bastholm.

Kan kutte 300.000 tonn utslipp

Metanhemmere minsker utslipp av metan fra ku-rap, og reduserer dermed klimagassutslipp.

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene omtales bruken av slike som «tiltaket som forventes å ha størst effekt».

I regjeringens klimaplan er effekten oppgitt til om lag 0,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden frem til 2030. Tallene stammer fra Miljødirektoratet, og tilsvarer omtrent 7 prosent av de totale utslippene i jordbruket.

Derfor skroter Stortinget tiltaket

Bakgrunnen for at Stortinget likevel droppet kravet, er at det er registeret flere mulige negative hendelser i norske og danske melkekubesetninger som har brukt metanhemmeren Bovaer.

Tine og Q-meieriene har etter dette har stanset utprøvingen av Bovaer.

Norge følger det samme fôrregelverket som i EU-landene. Det europeiske mattilsynet Efsa har godkjent metanhemmere for bruk i Norge. EU-kommisjonen har nylig bedt Efsa om en ny risikovurdering av Bovaer basert på ny informasjon.

Men det er heller ingen dokumentasjon som bekrefter sammenhengen mellom symptomer i melkekyr og fôring med Bovaer, bekrefter Mattilsynet overfor Aftenposten. Det er heller ikke slik at godkjenningen er trukket tilbake.

Stortingsflertallet skriver i innstillingen at «føre-var-prinsippet veier tungt for å ivareta forbrukertillit, mattrygghet og dyrevelferd».

MDG vil tvinge frem en annen klimapolitikk

Så, hvorfor stemmer MDG stemmer mot tiltaket som er anslått å kunne kutte utslippene med 300.000 tonn?

– Fordi regjeringen må tvinges til å komme med tiltak som er bra for natur, dyr og selvforsyning. Hvis man fortsetter å lene seg på en enkel løsning, risikerer man å utsette de nødvendige omstillingene, svarer Une Bastholm.

Hun tviler dessuten på at grepet ville kutte så mye utslipp som anslått:

– Tine har allerede besluttet å ikke ta imot melk fra kyr som får Bovaer, så det å late som om dette skal kutte like mye utslipp de neste årene, ville vært selvbedrag.

– Er dere ikke redde for at regjeringen bare lar være å nå klimamålene og skylder på Stortinget – og på dere, når dere stemmer ned klimatiltak?

– Nei. Klimamålene er Norges mål, ikke MDGs eller regjeringens alene. Jordbruket selv ønsker klimatilpasning, fordi klimaendringene rammer bøndene hardt. Regjeringen er forpliktet til å nå målene.

– Så tanken er at ved å rydde bort det dere mener er en dårlig løsning, skal dere presse frem noe bedre?

– Ja. Vi vil synliggjøre at denne strategien ikke holder, og dermed tvinge frem en mer offensiv satsing på tiltak som faktisk gir varige og bærekraftige utslippskutt i jordbruket.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no