Rammene er EUs vern mot diskriminering i arbeidslivet, som Norge har sluttet seg til.
Aftenpostens skriver på lederplass at «deltidsansatte bør ikke ha krav på overtidsbetaling». Men dette er ikke primært et politisk spørsmål om hvordan deltidsansatte bør behandles. Det handler om diskrimineringsvern og EØS-avtalen.
En opplyst diskusjon om «løsninger» må forholde seg til de rettslige rammene.
Innført i norsk lov for 20 år siden
Rammene er EUs vern mot diskriminering i arbeidslivet, som Norge har sluttet seg til.
Deltidsdirektivet inngår i vernet, og forbudet mot diskriminering på grunn av deltid ble innført i norsk lov for 20 år siden.
Forbudet er nå klargjort av to EU-dommer, som så er lagt til grunn i en norsk tingrettsdom.
EU-dommene viser at overtidstillegg utløst ved arbeid utover heltidsstilling innebærer forskjellsbehandling. Terskelen for tillegg må tilpasses deltiden for å behandle deltidsansatte likt. Arbeidsmiljøloven gir rett til overtidstillegg ved arbeid utover heltidsstilling, men er ikke til hinder for at tillegget utløses før slikt arbeid. Det er derfor mulig å tolke og praktisere norske regler i tråd med EU-dommene, slik EØS-avtalen krever.
Forskjellsbehandling er forbudt med mindre den er saklig, nødvendig og forholdsmessig. EU-dommene indikerer at kravene er strenge, og den norske tingrettsdommen fant at de ikke var oppfylt. Den deltidsansatte var dermed diskriminert og ble tilkjent erstatning.
Visse spørsmål gjenstår
Selv om EU-dommene avklarer det grunnleggende, gjenstår det visse spørsmål om de rettslige rammene som det vil bli omkamper om oppover i rettssystemet.
Ett er om alle deltidsansatte forskjellsbehandles ved manglende overtidstillegg. Tingsrettsdommen holder rene tilkallingsvikarer utenfor: Når hver tilkalling sees og avtales separat, arbeider man ikke utover avtalt arbeidstid.
Et annet er om målet om en heltidskultur i norsk arbeidsliv kan bidra til å rettferdiggjøre forskjellsbehandlingen. Et nøkkelspørsmål er om et slikt sosialpolitisk mål kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling mer generelt, eller om begrunnelsen må knyttes til den enkelte virksomhet og arbeidsforholdet. EU-dommene gir støtte for det siste, men her har partene i arbeidslivet ulike syn.
Uansett avklarer EU-dommene at deltidsansatte som utgangspunkt skal ha samme overtidstillegg som heltidsansatte for arbeid utover avtalt arbeidstid, og andre «løsninger» må være rettslig holdbare etter direktivet.
Berører synet på likhet
Det er naturlig med sterkt engasjement når store økonomiske interesser og viktige sosialpolitiske mål er i spill. Saken berører også noe dypere, synet på likhet.
Det rettslige likebehandlingsprinsippet sikter mot både formell og reell likhet. Det er derfor diskrimineringsforbud rammer vilkår som fremstår like, men har negative virkninger for en beskyttet gruppe. At terskelen for overtidstillegg må tilpasses deltiden for å gi likhet, er et utslag av dette. Vern mot negative virkninger av deltid henger også nært sammen med vernet mot kjønnsdiskriminering.
Hva deltidsansatte «bør» ha krav på, bør ikke vurderes løsrevet fra de rettslige rammene og dette likebehandlingsprinsippet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
