Tre tidligere styreledere i Norsk Industri skal i dag vitne i saken mot tidligere direktør Stein Lier-Hansen. Følg utspørringen her.
Siste innlegg
-
– En arbeidsform som er passé
– En arbeidsform som er passé
Aktor Bård Thorsen spør Aasheim hvorfor hun sier det var uvirkelig å høre om pengebruken knyttet til jakt og fiske.
– Det har ikke noe med Norsk Industri å gjøre. Nettverksbygging kan foregå uten at man må invitere noen til fjells med sjøfly. Det er Norsk Industri helt uavhengig (sic), sier Aasheim.
– Dette er en arbeidsform som er passé. Det er ikke slik vi driver i medlemsbedriftene. Det er mange andre måter å drive nettverksbygging på enn dette, legger hun til.
Aktoratet legger frem en faktura for hytteleie og jaktrettigheter fra grunneieren på Hardangervidda fra 2016.
– Dette var i perioden du var styreleder. Var styret informert om at NI hadde en slik kostnad? spør aktor Bård Thorsen.
– Nei. Det var aldri diskutert, og hvis dette var en så viktig del av Norsk Industris virke, hvorfor bl
-
Om jaktturer: – Helt uvirkelig
Om jaktturer: – Helt uvirkelig
Aasheim får flere spørsmål om Norsk Industris retningslinjer, og forteller at Lier-Hansen var med på å utarbeide dem.
Hun forteller videre at nettverksbygging i form av golfturneringer og jakt- og fisketurer var noe hun oppfattet hørte 90-tallet til, og at det aldri var tema i Norsk Industris styre.
– Jeg visste at Lier-Hansen var en ihuga jaktmann, det forstår man lett når man blir kjent med ham. Men at dette ikke bare var noe han drev med på privaten, at Norsk Industri skulle betale for dette, er helt uvirkelig, sier Aasheim.
Aktor viser Aasheim en oversikt over hva Norsk Industri har betalt for jakt, fiske og sjøfly siden 2016 – totalt over ti millioner kroner.
– Var dette kostnader Norsk Industri skulle ha? spør aktor.
Aasheim sier flere ganger at hun aldri var kjent med at Lier-Hansen drev med jakt betalt av Norsk Industri, da hun satt i styret.
-
– Ikke «big spenders»
– Ikke «big spenders»
Lier-Hansen har tidligere forklart i retten at han bare trengte godkjenning fra styret for kostnader på over én million kroner, og at det gjaldt hver enkelt kostnad – ikke for eksempel samlede kostnader for jakt i løpet av et år.
Aasheim sier at hun aldri ble forelagt økonomiske disposisjoner som var unormale i sin tid som styreleder.
– Hans (Lier-Hansen, journ.anm.) økonomiske beslutningsfullmakt må ses i sammenheng med de etiske retningslinjene. Det handler ikke bare om hva du gjør, men hvordan du gjør det. I de etiske retningslinjene fra styret var det en klar forventning om at vi opptrådte profesjonelt, og at måten vi jobbet på fremmet Norsk Industris omdømme, sier Aasheim.
Jeg vil si at mitt inntrykk, i alle disse årene, var at Norsk Industri var en nøktern, hardtarbeidende organisasjon som ikke var langt unna å etterleve de etiske retningslinjene.
– Hva legger du i begrepet «nøktern organisasjon»? spør aktor Bård Thorsen.
– At mitt inntrykk var at Norsk Industri ikke var en organisasjon som var «big spenders». En organisasjon som var opptatt av å vise seg tilliten verdig overfor medlemsbedriftene, svarer Aasheim.
-
– Jeg hadde ingen indikasjon
– Jeg hadde ingen indikasjon
Aktor spør Aasheim om hvordan hun som styreleder oppfattet Lier-Hansen som administrerende direktør.
Aasheim forteller at de var godt fornøyd med ham, og beskriver ham som dyktig, men utradisjonell.
– Han var jo utradisjonell i den forstand at han var veldig energisk og hadde en ordbruk som kanskje ikke var helt vanlig i alle miljøer. Men han var samtidig genuint opptatt av at medlemsbedriftene var sterke og hadde gode rammevilkår, sier Aasheim.
– Han var litt utradisjonell i klesstil og litt annerledes enn man kunne forvente, men alt i alt mente vi at han gjorde en god jobb for Norsk Industri. Han opererte i alle miljøer – med «rørsla», med ministere og med NHO-familien, sier hun videre.
– Hadde du tillit til ham? spør aktor.
– Ja, hvis ikke hadde han ikke vært i jobben.
– Hvorfor?
– Jeg hadde tillit til ham fordi jeg hadde ingen indikasjon på at han gjorde noe som gikk imot våre retningslinjer, som var nedfelt i hans stillingsbeskrivelse, sier Aasheim.
-
– Sjekket ikke bilag
– Sjekket ikke bilag
Aktor Bård Thorsen spør om forholdet mellom styret og administrasjonen i Norsk Industri.
– Det var en relativt enkel organisasjon. Vi hadde, i min tid, et godt forhold til administrasjonen. På høsten og i styremøtet i desember la vi grunnlaget for et budsjett for å løse de oppgavene vi skulle uten å pådra oss for store kostnader, forklarer Aasheim.
Hun forklarer at styret ikke gjennomgikk bilag, og at dette var overlatt til økonomiansvarlig i Norsk Industri. Aasheim sier at styret mente at de hadde et tilstrekkelig kontrollsystem i hennes periode som styreleder.
-
Retten er satt
Hilde Merete Aasheim er på plass i Oslo Tingrett. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24
Retten er satt
Rettssaken mot tidligere Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen er i gang igjen etter en ukes vinterferie.
Tirsdag skal tidligere Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim og Elkem-sjef Helge Aasen vitne. De er begge tidligere styreledere i Norsk Industri.
Også nåværende styreleder, IKM-gruppen-eier Ståle Kyllingstad, skal vitne tirsdag.
-
Retten er hevet
Retten er hevet
Rettssaken fortsetter i morgen
-
Gjorde en lang rekke oppdrag for medtiltalt
Gjorde en lang rekke oppdrag for medtiltalt
Forsvareren til den ene medtiltalte, en mann fra Midt-Norge, stiller Lier-Hansen spørsmål om en lang rekke e-poster og SMS-er.
Korrespondansen viser at Lier-Hansen hjalp den medtiltalte med flere saker, blant annet forvaltning av hjortevilt i den aktuelle kommunen, og en prosess om trasévalg for ny E39 som kunne påvirke den medtiltaltes næringsvirksomhet.
Lier-Hansen har forklart at han, samtidig som han var leder for Norsk Industri, jobbet som konsulent for den medtiltalte.
Korrespondansen viser en omfattende kontakt mellom de to, om ulike oppdrag som ifølge Lier-Hansen var konsulentvirksomhet. Ifølge Lier-Hansen deltok han også på mange møter i forbindelse med disse oppdragene.
– Er dette bistand [den medtiltaltes navn] har betalt deg for? spør forsvareren.
– Ja, sier Lier-Hansen.
De angivel
-
Svarer om sluttavtale
Svarer om sluttavtale
Forsvaret tar opp prosessen rundt Lier-Hansens avgang som sjef i Norsk Industri.
Lier-Hansen forteller hva som skjedde etter denne prosessen.
– Ståle Kyllingstad (styreleder i Norsk Industri, journ. anm.) ønsket at jeg skulle komme på et møte med ham og Tarjei Thorkildsen (Partner og advokat i Bahr, journ.anm.). Jeg fikk tilbud om å ha med advokat, men det takket jeg nei til. Det var for så vidt et hyggelig og greit møte hvor det ble lagt frem et forslag til sluttavtale.
Sluttavtalen innebar at Lier-Hansen sa fra seg halvparten av sin etterlønn på 3 millioner kroner. Han fikk beholde andre goder, blant annet firmabil.
Lier-Hansen forteller at han spurte Bahr-advokaten hva som var hovedargumentet for at han skulle gi fra seg 1,5 millioner kroner i etterlønn.
– Da var han klar på at det var for å ta høyde for at det kunne dukke opp nye ting. Det slo jeg meg til ro med.
-
– Aldri i tvil
– Aldri i tvil
Forsvarer Petter Mandt spør Lier-Hansen om oppdragene en nå avdød konsulent gjorde for Norsk Industri. Konsulenten leverte ifølge Lier-Hansen analyser av blant annet EUs klimapolitikk, som ble overlevert muntlig til Lier-Hansen.
I samme periode som konsulenten fakturerte Norsk Industri over fire millioner kroner, overførte han rundt to millioner kroner til Lier-Hansens private økonomi. Økokrim mener dette var grov korrupsjon, noe Lier-Hansen nekter for.
– Tenker du at utgiftene [til konsulenten] var utgifter i Norsk Industris interesse? spør Mandt.
– Det var jeg aldri i tvil om. Det var et tema som ble mye diskutert mellom meg og Carla (daværende organisasjonsdirektør i Norsk Industri, journ.anm.).
Lier-Hansen har forklart at konsulenten hadde et godt nettverk, som gjorde det mulig for ham skaffe viktig informasjon til Norsk Industri, blant annet fra FNs klimapanel.
-
Holdt foredrag om lobbymetode
Holdt foredrag om lobbymetode
Stein Lier-Hansens forsvarere ber ham fortelle mer om sitt arbeid med relasjonsbygging, og hva Norsk Industri visste om hans metode.
Lier-Hansen forteller på ny at man måtte være «helt bortreist» for å ikke vite om at han drev med jakt og fiske i forbindelse med relasjonsarbeid.
– Hvis en ikke visste det, så faller det på sin egen urimelighet. Det var kjent for administrasjonen, det var kjent for tillitsvalgte, det var kjent for styret, sier Lier-Hansen.
– Du har fortalt at du holdt mange foredrag, var denne arbeidsmetoden et foredragstema? Spør medforsvarer Morten Engesbak.
– Jeg ble bedt om å lage et foredrag for en stor samling ansatte på en årlig samling, om hvordan jeg drev lobby og utviklet kontakter. Det var kjempepopulært, sier Lier-Hansen, og legger til at han holdt det samme foredraget for PR-byrået Geelmuyden Kiese.
– Det kunne ikke vært mer kjent. Det var derfor jeg alltid fikk gode tilbakemeldinger.
-
Retten er satt
Retten er satt
Aktoratet er ferdig med sin utspørring av Stein Lier-Hansen. Han får nå spørsmål av forsvaret.
-
Retten er hevet
Retten er hevet
Rettssaken fortsetter tirsdag neste uke.
-
Grilles om e-post til revisor
Grilles om e-post til revisor
Stein Lier-Hansen bekrefter at ingen av de tre utlendingene han oppgir som deltakere i e-posten til regnskapsavdelingen, faktisk var med.
– Var de ikke med på representasjonsjakt noe sted? spør aktor Bård Thorsen.
– Nei, de deltok på fiske. Ikke representasjonsjakt, svarer Lier-Hansen.
Thorsen påpeker at organisasjonsdirektør Botten-Verboven ber om svar på fakturaer som gjelder jakt og hytteleie.
– [To av de tre utlendingene Lier-Hansen oppga som deltakere i e-posten] bodde i den dyreste hytta, fordi det følger fiskerettigheter med. Men de deltok ikke på jakt, svarer Lier-Hansen.
– Hvordan henger dette sammen med det du skriver her om at [de tre utlendingene] deltok på representasjonsjakt? Dette er en redegjørelse som skal til revisor.
– De var invitert.
– Men du skriver også at de deltok.
-
Fikk spørsmål om jaktutgifter i 2022
Fikk spørsmål om jaktutgifter i 2022
Aktor Bård Thorsen konfronterer Lier-Hansen med en e-post han sendte til daværende organisasjonsdirektør Carla Botten-Verboven i Norsk Industri og Arne Thyholdt, som da var controller i NHO.
Lier-Hansen hadde blitt bedt om å forklare grunnlaget for tre regninger for representasjonsjakt i 2021 – for hytteleie, samt jakt på elg og rype. Redegjørelsen ble etterspurt i forbindelse med revisjon av årsregnskapet.
E-posten fra Lier-Hansen ble sendt 19. januar 2022. I meldingen lister han opp hvem som var med på representasjonsjakt — stort sett utenlandske gjester.
«I tillegg til de som står på listen deltok også [tre utenlandske navn]..Alle er knyttet til møter og representasjon, på ulike perioder i løpet av høsten.», skrev Lier-Hansen i e-posten.
Han skriver i e-posten at cirka tre timer hver kv
-
Lier–Hansen: – Lite brukt generelt
Lier–Hansen: – Lite brukt generelt
Aktoratet fortsetter å borre i hvor mye hyttene rundt Møsvatn ved Hardangervidda er blitt brukt til representasjon.
Lier-Hansen gjentar at han nå ser at det er blitt brukt for lite.
Aktor Bård Thorsen vil vite når han ble klar over det.
– Da denne saken dukket opp og jeg begynte å gå ned i detaljene, da synes jeg det virker veldig klart, sier Lier-Hansen.
Han understreker at selv om områdene ble brukt lite til representasjon, så betyr ikke det at de isteden ble brukt mye av ham privat.
– Sannheten er at det har blitt lite brukt generelt, sier Lier-Hansen.
Han legger til at én av hyttene er brukt noe privat.
– Den har vi brukt i forbindelse med påske, sier han.
-
– Spiser ikke dyr som går på to ben
– Spiser ikke dyr som går på to ben
Aktor Bård Thorsen går gjennom en rekke fakturaer for jakt på rein, hjort, elg og rype som Norsk Industri betalte for.
I 2018 og 2019 tok Lier-Hansens arbeidsgiver regningen for representasjonsjakt på rype. Under utspørringen sier Lier-Hansen at det aldri fant sted noen rypejakt.
Det kommer frem at disse regningene først og fremst ble betalt for å skjerme jaktterrenget for rypejegere – som ifølge Lier-Hansen «ødelegger villreinjakten».
– Så det ble ikke noe representasjonsjakt på rype i 2018? spør Thorsen.
– Nei, det ble det ikke noe av, svarer Lier-Hansen.
Thorsen spør om Lier-Hansen er en ivrig rypejeger.
– Nei, jeg er ikke noe interessert i det. Jeg spiser ikke dyr som går på to ben, svarer Lier-Hansen, til latter fra rettssalen.
-
Ingen utlendinger på jakt
Ingen utlendinger på jakt
Aktoratet går gjennom fakturaer for jakt på et område ved Møsvatn Norsk Industri leide. Lier-Hansen sendte lister til Norsk Industri med personer som skulle være med.
Listene inkluderer en lang rekke utenlandske navn som har dukket opp flere ganger tidligere. Disse har ikke vært med på representasjonsjakt i dette området, forklarer Lier-Hansen.
Blant de som skal ha vært med på jakt på området, dukker tidligere stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) og Anne Cecilie Lund-Andersen i Kongsberg Gruppen opp. Begge skal vitne i saken.
Lier-Hansen forteller at han har leid deler av området privat siden 70-tallet, før han i 2013 begynte å sende fakturaene til Norsk Industri.
-
Erkjenner straffskyld for hytteleie
Erkjenner straffskyld for hytteleie
Lier-Hansen forteller at Norsk Industri betalte for leie av hyttene fordi de skulle brukes til representasjonsjakt.
Han forteller at han den gang mente det var en fornuftig investering for Norsk Industri.
– Men slik jeg ser det nå så er området brukt for lite til representasjon, så jeg erkjenner straffeskyld på dette punktet, sier Lier- Hansen.
– Det ble for tynt.
Hytteleien er et av 13 punkter i delen av tiltalen som gjelder grov økonomisk utroskap.
-
Må svare om hytteleie på Hardangervidda
Dette er den andre av i alt to leieavtaler for hytte og jakt på og ved Hardangervidda som Norsk Industri betalte.
Grunneier Viggo Coward, som eier hyttene, har tidligere uttalt til E24 at Lier-Hansen i 2013 ba om at fakturaene for jakt skulle sendes til Norsk Industri ved Stein Lier-Hansen. I 2017 ba Lier-Hansen om at også regningen for hytteleie ble sendt til arbeidsgiveren, ifølge Coward.
Han skal vitne senere i rettsaken.
I 2019 laget DN en videoreportasje fra eiendommen. Der viser Lier-Hansen frem den enkle hytta, og omtaler det som «drømmestedet».
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
