Margaret Atwood skriver morsomt og deilig unevrotisk om eget liv.
Jeg har lest lite av Margaret Atwood. Grunnen kan være at noen av bøkene hennes sto i bokhyllen hjemme da jeg var ungdom. Jeg ville finne min egen vei, ikke bare hoppe på det foreldrene mine (sannsynligvis moren min i dette tilfellet) anerkjente som bra. Jeg har også hatt et indre bilde (hvor kommer slike egentlig fra?) av at Atwoods litteratur ikke helt er i min gate. TV-serien «The Handmaid’s Tale» bekreftet dette.
Ikke desto mindre er det å lese selvbiografien hennes en stor opplevelse. Tonen er fornøyelig, fortrolig, klok og infam. Hun byr sjenerøst på seg selv etter et usedvanlig langt liv med en rekke litterære suksesser og politiske kamper bak seg.
Les hele saken med abonnement
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
