Faren for en storkrig i Europa er større enn den har vært på lenge

En gjennomgående side ved Russlands moderne militærhistorie er landets evne til å lide enorme tap i slag, men likevel vinne krigen.

Faren for en storkrig i Europa er større enn den har vært på lenge. Nylig advarte Natos generalsekretær Mark Rutte om at Russland kan angripe innen fem år. Lignende vurderinger er kommet det siste året fra en rekke europeiske etterretningsbyråer, deriblant det danske og tyske. Samtlige har også anklaget russisk etterretning for å være innblandet i sabotasjeforsøk og spredning av misinformasjon samt for valginnblanding.

Kan virke absurd

Det kan på mange måter virke absurd at faren for krig er en realitet med tanke på de enorme tapene Russland har lidd etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

De fleste estimater angir godt over én million drepte og sårede russiske soldater. Samtidig har landet lidd store materielle tap, særlig når det gjelder stridsvogner og andre kampkjøretøyer. Disse tapene har heller ikke ført til særlige territorielle gevinster.

Det startet med et feilslått forsøk på å ta Kyiv, og Ukraina klarte deretter å gjenerobre store områder i Kharkiv og Kherson. Etter dette har krigen i stor grad utviklet seg til en skyttergravskrig.

Selv om Russland har vært på offensiven i 2025, så har dette i stor grad mislyktes. Ikke minst fordi veksten innenfor droneteknologi har gjort offensive handlinger svært kostbare. Slik sett kan en militær konfrontasjon med resten av Europa virke suicidalt.

Farlig situasjon

Dette stemmer på et vis. Det at Russland feilet i å ta Kyiv og resten av Ukraina, har gitt Europa uvurderlig tid. Mange europeiske stater, særlig de nordiske, har svart med sterke økninger i sine forsvarsbudsjetter.

Det er derimot flere momenter som tilsier at vi er i en farlig situasjon.

For det første har Russland ikke tiden på sin side. Befolkningen er aldrende, og befolkningsveksten er sterkt negativ sammenlignet med samtlige land i Vest-Europa. Samtidig er Russlands økonomi avhengig av primærressurser som gass og olje, ikke minst på grunn av kroniske problemer med utbredt korrupsjon.

En helt grunnleggende idé i internasjonale relasjoner er at nedadgående stormakter er farlige, nettopp fordi offensive handlinger er en måte å forbedre sikkerhetssituasjonen på før det er for sent. Det at Europa ruster opp sine militære styrker, betyr også at sjansen for en russisk seier i en eventuell konfrontasjon er dalende jo lengre man venter.

USA konfronterer Europa

For det andre har den sikkerhetspolitiske ordenen som ble etablert i etterkant av andre verdenskrig, falt fullstendig sammen ved at den amerikanske regjeringen ser ut til å være mer ivrig etter å konfrontere Europa enn Russland.

Det at USAs foreslåtte fredsplan, som ble presentert i slutten av november, er basert på et russisk dokument, er alarmerende nok. I tillegg er det blitt kjent at regjeringen ønsker å underminere EU ved å trekke ut Østerrike, Ungarn, Italia og Polen samt ved å støtte partier til det ytre høyre.

Sett bort fra trusselen som USA nå utgjør for europeisk samhold, så er også USAs Russland-politikk basert på en grunnleggende feiltagelse om at det å gi opp ukrainsk territorium vil være nok til å blidgjøre Russlands president Vladimir Putin.

Faren er en gjentagelse av Münchenavtalen av 1938, hvor ekspansjonisme blir belønnet med ettergivenhet, et klart tegn på svakhet som vil oppmuntre til videre ekspansjonisme.

Evne til å lide tap

For det tredje er det lite som tyder på at tap av militærpersonell representerer en eksistensiell trussel mot det russiske regimet. En gjennomgående side ved Russlands moderne militærhistorie er landets evne til å lide enorme tap i slag, men likevel vinne krigen.

Dette var tilfellet allerede under Den store nordiske krig mot Sverige tidlig på 1700-tallet og mot Napoleon på 1800-tallet. I en parallell til den pågående krigen i Ukraina led sovjetiske styrker ydmykende nederlag under Vinterkrigen i Finland (1939–1940) og ble påført enorme tap under Nazi-Tysklands invasjon. Likevel kom de seirende ut av andre verdenskrig.

Krigføring på russisk jord vil være svært usannsynlig under en eventuell ny krig. Lærepengen er at Russland har evnen til å absorbere menneskelige tap i en grad som de fleste vesteuropeiske stater sannsynligvis ikke har politisk vilje til, særlig når det gjelder forsvar av områder som Baltikum. Merk også at storparten av soldatene som er blitt sendt til Ukraina, kommer fra perifere områder. Russland har fortsatt muligheten til å innføre generell verving av soldater fra storbyene.

Viktig mål

For det fjerde har Russland i Ukraina vist en vilje til å terrorbombe storbyer langt unna frontlinjene med missiler og droner. En konfrontasjon med Russland innebærer også muligheten for bombing av europeiske storbyer, med det mål å tvinge europeiske stater til forhandlingsbordet gjennom å påføre sivile tap.

Det er først og fremst de baltiske statene som er utsatte. Men tap av Baltikum vil føre til en ekstrem forverring av Nordens sikkerhetssituasjon, noe som, til og med sett bort ifra Nato-medlemskap, gjør at nordisk innblanding er nødvendig.

Vi kan heller ikke utelukke direkte konfrontasjon i nord. Norges geografi alene gjør oss til et viktig mål. En lærepenge for tyskerne fra første verdenskrig var at kontroll over Norge var nødvendig for at flåten i Østersjøen skulle kunne nå Atlanterhavet. Det samme gjelder både den russiske Østerssjøflåten, samt Nordflåten basert på Kolahalvøya.

Verdenshistorisk overgangsperiode

Ingen vet hva som skjer de neste årene. Et usikkerhetsmoment er hvor lenge Putin vil være i live, men det er liten grunn til å tro at hans etterfølgere vil føre en mer moderat utenrikspolitikk.

Lyspunktet er at samtlige europeiske regjeringer ser ut til å ha forstått at vi står i en verdenshistorisk overgangsperiode. Ikke minst så er de nordiske landene sikkerhetspolitisk mer forent enn noensinne. I den nye multipolare verdensordenen så har også Norden større rom for å være en maktspiller i Europa.

I verdenspolitikken blir de små spist av de store, og samhold er derfor den eneste måten for små stater å overleve.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no