Folk er ikke dumme. Eliten må gjøre seg fortjent til vår tillit.
Nordmenn har høy tillit til samfunnet. Vi stoler på regjeringen, Stortinget, frivillige organisasjoner og til og med på etablerte nyhetsmedier. Nivået er blant de høyeste i Europa og holder seg godt.
Dermed har vi også tillit til eliten. Et skummelt ord, men systemet vårt innebærer at noen får flere privilegier og mer ansvar enn andre. Det behøver ikke å være et problem, så lenge de oppfører seg.
Radikale miljøer har lenge hakket løs på folks tillit til eliten. Til ingen nytte, så langt, men jeg er litt enig med dem. Høyt utdannede nordmenn stoler mer på systemet enn det de med lite utdannelse gjør. Dette gjenspeiler nok delvis at de selv sitter på første klasse på toget mot fremtiden. De kunne hatt godt av å snakke mer med dem som står igjen på perrongen.
Vanskelig å manipulere folk
Høy tillit har likevel en verdi i seg selv. Den gjør samfunnet vårt stabilt og forutsigbart. Norge sitter på noe verdifullt, som vi ikke må skusle bort. Derfor følger mange engstelig med på tilliten. Kan den bli borte?
Før valget i fjor bekymret flere seg for Fred og Rettferdighet (FOR), et mikroparti som legger seg tett opp mot Putin-regimets syn på Ukraina-krigen og har penger til å kjøre store reklamekampanjer. Man advarte også mot desinformasjonskampanjer på nettet, hvor boter og kunstig intelligens kan produsere løgner i et forrykende tempo. Kunne slike operasjoner lykkes med å manipulere norske velgere? I september fikk vi svaret. FOR fikk ynkelige drøye 9000 stemmer.
Advarslene om at Russland skulle manipulere norske velgere, slo altså ikke til. Velgerne reagerte på turbulensen i 2025 med å holde seg til det trygge. Det er heller ikke så underlig. Frykten for påvirkningsoperasjoner bygger delvis på et nedlatende premiss: at folk lett lar seg forføre av propaganda.
Sannheten er at det er vanskelig å påvirke mennesker i en retning de ikke ønsker å bli påvirket. Vi lytter til dem vi liker og stoler på. Hvem dette er, avgjøres i stor grad av hvem som faktisk er på vår side, og som faktisk oppfører seg tillitvekkende.
Epsteins norske nettverk
Fakta om elitens oppførsel og systemet de forvalter, påvirker oss altså mer enn løgner.
Derfor er alle de norske navnene i Jeffrey Epsteins nettverk så urovekkende. De representerer nettopp de samfunnsbærende institusjonene nordmenn har høy tillit til.
Hvem som er skyldig i hva av forbrytelser, skal jeg ikke ta stilling til. Det er heller ikke gitt at alt som står i Epsteins e-postarkiv, er sant. Det som kommer klart frem, er likevel bildet av mennesker som nyter vår tillit, men ikke er på vår side og lever fjernt fra vår virkelighet. Som misligholder ansvaret vi har gitt dem, og motarbeider interessene våre.
Ekstra pinlig er den kleine kosepraten, i møte med en som allerede da var viden kjent for overgrep mot mindreårige.
E-postene gir innsikt i tanker som vanligvis holdes skjult. Epstein foreslår at Verdens økonomiske forum kan erstatte FN. Et latterlig utsagn, men Børge Brende jatter med.
Egeninteresse først
Skaden fra slike skandaler kommer an på omfanget og hvilke konsekvenser det får. Noen korrupsjonstiltaler tåler vi. Men også utenfor Epstein-dokumentene ser vi mektige som drikker seg fulle på sine egne privilegier.
Politikere som klamrer seg fast etter skandaler, når partiene deres ville vært tjent med at de trakk seg.
Rike som flytter til Sveits for å betale mindre skatt. De glemmer at milliardformuer er noe samfunnet velger å tillate, som et nødvendig onde. Et privilegium.
Vanlige folk straffes for småtteri av Nav og stanger hodet i veggen hos helsevesenet og UDI (Utlendingsdirektoratet). Gjør de en dårlig jobb, får de sparken. I de øvre lagene er det andre regler som gjelder. Enkelte har utømmelige tabbekvoter.
Kampen om tilliten
Jeg sier ikke at all denne oppførselen er den samme. Heller ikke at den norske samfunnseliten generelt er råtten. Våre tillitspersoner er i stor grad pålitelige.
Det er derfor vi stoler på dem. Enn så lenge. Men det er altså her den viktigste kampen om tilliten står, ikke i form av propaganda på sosiale medier, men fakta om hva eliten gjør, hvilke interesser de arbeider for.
Tillit er vanskelig å rokke ved, når den først har festet seg. Dette er betryggende, men kan også bety at den høye tilliten vi ser i undersøkelser, gjenspeiler et utdatert verdensbilde. Noe som bare henger igjen litt, frem til summen av små og store skandaler blir for stor.
I en tid hvor fanatisme seirer på flere fronter, er det lett å glemme hvor smarte mennesker egentlig er. Vi lytter mer til sannhet enn til løgn. Det betyr at når eliten misligholder tillit, kan ikke skaden repareres med tomme ord.
Det avgjørende er hva rettsvesenet, andre samfunnsinstitusjoner og de involverte selv foretar seg videre.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
