Forverret trusselbilde: Listen over trusler mot Norge blir bare lengre

Vladimir Putins Russland utgjør den største trusselen mot Norge.

Disse kinesiske cyber-krigerne paraderer i feltuniform. Vanligvis gjør de noe helt annet.

– Kina gjør Vesten mer avhengig av seg, sier sjefen for E-tjenesten

Lederne for de hemmelige tjenestene i Norge la fredag morgen frem sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2026. Det var langt mellom gladnyhetene fra podiet i Oslo.

E-tjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har hver sine roller. Men budskapet er ikke til å misforstå. Og det er dårlig nytt for Norge.

De tegner dette bildet av verden:

• Selve grunnlaget for norsk sikkerhet blir utfordret av den globale sikkerhetssituasjonen.
• Truslene mot Norge blir mer alvorlige og mer komplekse.
• Norske virksomheter er altfor sårbare for alvorlige cyberangrep.
• Samfunnet er i ferd med å bli helt avhengig av teknologi fra noen få dominerende aktører.

Om ikke det var nok: Økt global spenning kan føre til flere kjernevåpen og mer militær aktivitet i nordområdene. Den siste kjernevåpenavtalen mellom USA og Russland utløp torsdag.

Terrortrusler «drukner»

Alvoret i dagens trusselbilde kan illustreres ved å se hva som står om generelle terrortrusler: Vurderingen av høyreekstremister og militante islamister nærmest drukner i rapportene. Det til tross for at antall planlagte og gjennomførte aksjoner er like høyt som før. Så sent som i 2017 var terrorisme i hovedfokus for E-tjenestens rapport.

Nivået på terrortrusselen vurderes fortsatt som moderat. Men statlige aktører, terror og organisert kriminalitet flyter over i hverandre. Det kan gjøre det vanskelig å skille terror fra annen kriminalitet når noe skjer.

Den sterkestes rett

Viseadmiral Nils Andreas Stensønes er sjef for Etterretningstjenesten. Han fastslår at verdensordenen slik vi kjente den, er i oppløsning. Den sterkestes rett gjelder. Stormakter velger åpenlyst egeninteresser for rask vinning.

– Men det som er nytt, er at politikken som føres i Washington skaper usikkerhet i Europa, sier Stensønes til Aftenposten.

– Ikke minst skaper det større muligheter for bruk og trusler om bruk av makt. Det påvirker også måten Beijing og Moskva vil opptre.

I tillegg undergraver det internasjonal rettsordenen og svekker internasjonale organisasjoner, påpeker E-sjefen.

– Og det er en utvikling som Russland og Kina har ønsket over lang tid.

Splitt og hersk

– Hvordan opplever dere at Russland og Kina ser på vestlig splid rundt Nato, USA og Grønland?

– Moskva og Beijing ser nye muligheter. De oppfatter at det er større splittelse mellom Europa og USA. Det er noe begge har vært gode på å utnytte tidligere. De ønsker å svekke samholdet, sier viseadmiralen.

Påvirkningsoperasjoner kan forsterke splittelser. Enten internt i et land eller mellom land, mener han.

– For de oppfatter at hvis de agerer mot én og én nasjon, har de en relativ styrke. Det har de ikke i møte med et samlet EU, et samlet Nato eller USA og Europa sammen.

Frykt for russisk sabotasje i Norge

PST frykter mer aktiv russisk etterretningsvirksomhet i Norge. Dette fordi allierte aktivitet øker, i likhet med antall militære mål. Russland kan også «se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026», mener PST.

Sannsynlige mål er eiendom og infrastruktur som kan knyttes til norsk Ukraina-støtte. Ønsket vil være å skape uro og svekke viljen til å hjelpe ukrainerne.

PST forventer økt russisk cyber- og påvirkningsaktivitet. Og flere forsøk på rekruttering via digitale kanaler.

Går etter en spesiell gruppe

PST frykter også at Russland vil bruke press og trusler for å rekruttere ukrainske flyktninger i Norge.

– Vi ser med økende bekymring på at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainske flyktninger i Norge til å gi dem informasjon eller utføre annen ulovlig virksomhet.

Det sa PST-sjef Beate Gangås på pressekonferansen fredag.

– Med omtrent 100 000 ukrainske flyktninger i Norge forventer vi at deres forsøk på å rekruttere ukrainere vil bli en særskilt utfordring, sa Gangås.

På spørsmål fra Aftenposten forteller PST-sjefen at det kan dreie seg om forsøk på påvirkningsoperasjoner, sabotasje, innhenting av etterretningsinformasjon eller kartlegging av infrastruktur som senere kan rammes.

– Hva vet dere om omfanget av dette?

– Jeg kan ikke si noe om omfang. Vi håper det blir lite av dette fordi vi er ute og informerer om dette spesielt nå, sier Gangås.

Russerne er fortsatt opptatt av informasjon om infrastruktur og aktivitet langs norskekysten. Her utgjør russisk mannskap på sivile fartøyer registrert i et tredjeland «en betydelig trussel».

NSM forteller at cyberangrep rammer små og store virksomheter, på tvers av sektorer. Det meldes om sofistikerte phishing-angrep, løsepengeangrep og KI-støttet sosial manipulasjon.

Kina rekrutterer informanter

PST tror kinesiske etterretningsaktører i år vil fortsette å kartlegge norsk digital infrastruktur. Og grupper og enkeltpersoner i befolkningen vil bli truet til å avstå fra kritikk av det kinesiske kommunistpartiet.

Den største etterretningstrusselen fra Kina ligger i cyberdomenet.

Norske virksomheter med sensitiv informasjon utsettes for kinesiske cyberangrep. Kina infiltrerer datasystemer og skjuler seg over tid. Norsk infrastruktur brukes også i angrep mot andre land.

Kinesiske etterretningstjenester forsøker å rekruttere norske borgere i jakten på sensitiv informasjon. Det skjer både direkte og indirekte. Personer med tilknytning til Kina via studier, arbeid, venner eller familie, er utsatt.

Iranske operasjoner i Norge

PST forventer iranske etterretnings- og påvirkningsoperasjoner. Konkret pekes det på bruk av svenske kriminelle nettverk i Norge.

Regimet i Iran kan også tenkes å angripe vestlige mål gjennom hærverk, attentater og terrorhandlinger, tror PST.

Avhengige av andre. Europa mister kontroll.

Både E-sjef Stensønes og NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl trekker frem faren ved voksende vestlig avhengighet av andre. Globaliseringen har gitt økt risiko i en situasjon der land som Kina dominerer globale verdikjeder. Det gjelder for en lang rekke råvarer, teknologisk infrastruktur og bl.a. bilmarkedet.

Kina opplever europeerne som lite motstandsdyktige. De ser at avhengigheten kan gi kineserne viktige fordeler i en mulig fremtidig konflikt. Mens Russland anser at Europas svakheter åpner for press utenfra.

Avhengigheten av noen få, dominerende aktører gjelder også på områder som romvirksomhet, fornybar energi og skytjenester. Sensorsystemer som følger med, kan samle inn store mengder informasjon, påpeker NSM.

Selskaper som Amazon, Google og Microsoft dominerer digital infrastruktur, også i Norge. Og norske virksomheter bruker skyløsninger de ikke selv har kontroll på.

I ytterste konsekvens kan geopolitiske konflikter gjøre det vanskelig eller umulig å bruke tjenester levert av utenlandske aktører.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no