Granskingskommisjonen som skal undersøke Epstein-koblinger i norsk utenrikstjeneste, skal undersøke helt tilbake til før 1993.
Det kommer fram i innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til oppnevning av den uavhengige komiteen.
Det legges til grunn et vidt mandat som skal omfatte forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert, opplyser komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).
– Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner skal undersøkes, men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, sier Amundsen.
Det er ennå ikke klart hvem granskerne vil bli. Komiteens innstilling må først behandles i stortingssalen – det ligger an til at det skjer 17. mars.
Etterpå skal presidentskapet og de parlamentariske lederne sette seg ned for å bestemme hvem som skal sitte i kommisjonen. De skal også utarbeide det konkrete mandatet som kommisjonen skal forholde seg til.
Medlemmer utpekes senere
Det har tidligere vært uenighet om hvor bredt den eksterne granskingen skulle gå ut. Diskusjonen har i stor grad handlet om balansen mellom å få en skikkelig gjennomgang og muligheten for at granskingen ikke skulle skli ut og bli altfor stor og tidkrevende. Frp er fornøyd med rammene som nå er lagt.
– Særlig viktig er det at granskningen skal gå helt tilbake til prosessen som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, understreker han.
Terje Rød-Larsen, som er siktet for medvirkning til korrupsjon som følge av sin kobling til den avdøde overgriperen Jeffrey Epstein, var en av arkitektene bak Oslo-avtalen i 1993. Den førte til en kortvarig bedring i forholdet mellom Palestina og Israel. Epstein-saken har ført til fornyet debatt rundt Rød-Larsens private arkiv fra forhandlingene, som ikke har vært offentliggjort.
Amundsen sier kommisjonen får brede fullmakter og tilgang.
– Det legges videre opp til at det utformes en særlov som gir kommisjonen uinnskrenket tilgang til alle relevante opplysninger, uten hinder av lov- eller avtalebestemt taushetsplikt. Dette er nærmest politilignende undersøkelsesmetoder og fullmakter, opplyser Amundsen.
Rødt: Må få vide fullmakter
SVs Lars Haltbrekken sier det er viktig at partiene står samlet i arbeidet.
– Saken har med rette vakt betydelig mistillit til det politiske systemet, og vi har en stor jobb i å gjenreise tilliten, sier han.
Rødt mener det er viktig at kommisjonen får vide fullmakter når den skal jobbe. Det gjelder blant annet innsyn i dokumenter og mulighet til å pålegge vitner plikt til å forklare seg.
– Jeg er også fornøyd med at komiteen går inn for at Oslo-prosessen skal undersøkes, sier Hege Bae Nyholt, som representerer partiet i kontrollkomiteen.
Ikke partipolitisk tilknytning
De som skal sitte i granskingskommisjonen, kan ikke ha partipolitisk tilknytning eller nettverk i miljøene som granskes. Det siste oppfylles ved at det stilles skjerpede krav til habilitet som går lenger enn forvaltningsloven.
For KrF har det vært viktig at kommisjonen får tilgang til all relevant informasjon uten hindringer, sier Jonas Andersen Sayed. Partiet har også vært opptatt av at medlemmene ikke har partitilknytning eller forbindelse til utenrikstjenesten.
– Tillitsskaden har allerede skjedd. Nå må vi gjøre alt vi kan for å bygge tilliten opp igjen, sier han.
Skal få følge dit sporene leder
Senterpartiet stiller seg også bak at granskingen skal gå langt tilbake i tid og se på forhold som ikke ligger direkte under utenrikstjenesten.
– For Senterpartiet var det viktig å få på plass at granskningskommisjonen går inn i forholdene knyttet til pengestøtte og prosesser for å få nordmenn valgt til ulike internasjonale verv, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad.
Høyres Ove Trellevik mener den brede enigheten i komiteen styrker saken. MDGs partileder Arild Hermstad er fornøyd med at kommisjonen skal få frihet til å følge sporene dit de leder, uten noen kunstige grenser.
– Det er åpenbart at spor kan peke mot Stortinget eller verv og posisjoner utnevnt av Stortinget, for eksempel i nobelkomiteen, sier han.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
