En gangvei på en gravlund i Molde markerer et betydelig skille i kostnadene ved en begravelse. Slik er det mange steder i landet.
Kortversjonen
- Gravferdsutgifter varierer i Norge. Kistegraver er gratis, men kremasjoner kan koste opptil 10.000 kroner.
- Flere mener det er urettferdig at kremasjon medfører ekstra kostnader for de etterlatte.
- Økt kremasjon sparer areal og penger, men kommunene dekker ofte ikke avgiftene. Bransjeleder mener regelverket må moderniseres for likebehandling.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Norsk lov slår fast: Alle har rett til en gratis kistegrav i 20 år. Men dersom avdøde kremeres, kan det koste opptil 10.000 kroner ekstra.
– Det er ikke rettferdig, mener Arild Kirkeland. Han driver Kirkeland Begravelsesbyrå i Molde.
På Tøndergård gravlund i byen markeres skille ved en gangvei. På den ene siden – hvor kister gravlegges – har det alltid vært gratis. Gravlegging på urnelunden på andre siden av gangveien koster i praksis 6800 kroner mer.
– Det er vanskelig å forsvare at én gravferdsform er gratis, mens den andre kan koste flere tusen kroner for de etterlatte, mener Åse Skrøvset. Hun er bransjeleder i Virke Gravferd, som organiserer landets begravelsesbyråer.
Ifølge nettstedet Grav24 betalte etterlatte over 100 millioner kroner i kremasjonsavgift i fjor.
Åse Skrøvset
Bransjeleder, Virke Gravferd
Spriker i alle retninger
Situasjonen har oppstått som følge av ordlyden i gravplassloven. Til tross for flere revisjoner av loven, er forskjellen aldri blitt endret:
- En kistegrav skal være gratis.
- Kommunene kan ta betalt for kremasjon.
Resultatet er blitt uoversiktlig. I kommuner med egne krematorier er kremasjon stort sett gratis, men ikke i alle. Syv kommunerSyv kommunerBærum, Halden, Kongsvinger, Skien, Steinkjer, Tinn og Tromsø. Kilde: Grav24 med eget krematorium krever betaling.
I kommuner som ikke har eget krematorium, dekker noen kommuner kostnaden. Men i mange kommuner – som i Molde – får etterlatte en regning på flere tusen kroner.
– I praksis betyr det at like valg får ulike konsekvenser, avhengig av hvor man bor, mener Skrøvset.
Mindre behov for nye gravlunder
De siste ti årene har andelen som kremeres økt kraftig. Godt over halvparten av de som dør i Norge blir nå kremert.
Dette har bidratt til at presset på å anlegge nye gravlunder for kistegraver har avtatt. Den økende kremasjonsandelen har derfor spart kommunene for store investeringer.
Årsaken er at det er plass til opptil åtte urner på det arealet som kreves for én kistegrav.
– De som de siste årene har valgt kremasjon, har bidratt til at kommunene har spart store beløp på å redusere behovet for nye gravsteder for kister. Da er det et paradoks at disse må betale en avgift, mens de som krever mer plass slipper å betale, sier Kirkeland.
Gratis grav til 50.000 kroner
I mange kommuner er det utfordrende å finne nye areal til gravlunder. Dette gjelder spesielt i byene. Det er også forbundet med store kostnader.
En ny gravlund kan koste over 60 millioner kroner60 millioner kronerBeløpet er basert på kostnadene knyttet til bygging av to nye gravlunder i Bergen., enda mer hvis kommunen må kjøpe areal. I bransjen anslås det at kistegraver kan koste over 50.000 kroner – pr. grav.
Hver eneste kremasjon holder derfor utgiftene nede, sammenlignet med kistegravlegging. Trenden vil fortsette, fordi det er ventet at kremasjonsandelen vil stige ytterligere i årene som kommer.
Men i likhet med en rekke andre kommuner: Politikerne i Molde sa i sin tid nei til å dekke denne avgiften og valgte i stedet å bruke et større beløp på å opparbeide gravplasser.
Det er kirkelig fellesråd som er gravferdsmyndighet i Molde. Kirkeverge Hans Jakob Nes har forståelse for at det reageres mot kremasjonsavgiften.
– Det virker ikke å være politiske vilje i kommunene til å dekke kremasjonsavgiften, selv om det er dyrere å anlegge kistegraver, sier han. Nes mener staten må på banen for å utjevne forskjellen.
Staten sitter på gjerdet
Gravferdsloven ligger under Barne- og familiedepartementet, men departementet blir svar skyldig når de blir bedt om å svare på hvorfor den ene gravferdsformen skal være gratis og den andre koste flere tusen kroner.
Departementet mener at dersom loven endres slik at kremasjonsavgiften fjernes, må staten kompensere kommunene for inntektstapet.
– Slik situasjonen er nå, mener jeg det ikke er klokt å prioritere dette over andre viktige oppgaver regjeringen står overfor, skriver statssekretær Helge Flø Kvamsås i en e-post til Aftenposten.
Ønsker likebehandling
Åse Skrøvset i Virke Gravferd stusser over svaret fra departementet, og påpeker at den økte kremasjonsandelen allerede har spart kommunene for betydelige investeringer. Hun ønsker primært å fjerne kremasjonsavgiften, men kan også se for seg en annen ordning.
– Tiden er inne for en modernisering av regelverket. Én løsning kan jo være at alle betaler en avgift, og ikke bare den ene halvparten. Vi ønsker likebehandling.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
